Redigerer Postkontor (avsnitt)

===Norge ===
Før det fantes postvesen og postkontor, ble en [[budstikke]] sendt med budbringer, til fots eller med hest mellom [[Gård|gårdene]].

Poststasjon/gård var et sted der postryttere eller postkjørere stoppet for å bytte hester eller hente og levere post. Poststasjoner var gjerne plassert på gårder med jevne mellomrom langs postrutene, slik at postens ferd gjennom landet kunne gå så raskt og effektivt som mulig. Disse stasjonene tilbød også ofte overnatting og mat for reisende og ble en viktig del av transportsystemet, særlig før jernbanen og bilene tok over. Flere poststasjoner ble etter hvert omgjort til postkontor.<ref>{{Kilde www|url=https://www.posthistorisk.no/Fra%20Post-Contoir%20til%20PiB%20-%201/Poststation%20og%20Dampfartoisstation[1].pdf|tittel=Posthistorisk.no: dokument Poststasjon og dampfartøysstasjon}}</ref> Poststasjonene kan ha vært forbilder for [[Jernbanestasjon|stasjonsbygningene]] ved jernbaneutbyggingen.

Postkontor var den eldste betegnelsen på et poststed på høyeste nivå, ledet av en postmester. Det hadde en overordnet funksjon i forhold til [[poståpneri]]er, brevhus og underpostkontorer.<ref>{{Kilde www|url=https://posthistorisk.no/Fra%20Post-Contoir%20til%20PiB%20-%201/Postkontor[1].pdf|tittel=Norsk Posthistorisk Selskap - Postkontor}}</ref> Det ble etter hvert åpnet postkontor i de viktigste byene. Lokal ombæring av post var til å begynne med en sjeldenhet. Man hentet brevene på nærmeste postkontor e.l.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.posten.no/aarsrapport/96/norsk/fakta/postaaret.html|tittel=En tur gjennom Postens historie 1647-1997 (Arkivert)|besøksdato=2024-11-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/19980704225221/http://www.posten.no/aarsrapport/96/norsk/fakta/postaaret.html|arkiv-dato=1998-07-04|forlag=Posten|url-status=unfit}}</ref>  I starten var de ikke lett å få øye på, det behøvde ikke være annet enn et par rom i postmesterens private bolig.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092103001|tittel=Alltid underveis : Postverkets historie gjennom 350 år : bind 1: 1647-1920|forfatter=Johannessen, Finn Erhard|forlag=Posten|utgivelsesår=1997|isbn=8290545630|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref>

====== 1647–1800 ======

* 1647: stattholder for Norge ([[Danmark-Norge]]), [[Hannibal Sehested]], utnevnte Københavns postmester [[Henrik Morian]] til generalpostmester for Norge. Morian fikk i oppdrag å organisere et [[Norges postvesen|postvesen]] i Norge, og et postkontor ble opprettet i den nye byen [[Oslo#Etter 1624|Christiania]], i nærheten av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Samtidig ble et norsk postkontor etablert i København.<ref name=":2" /> Enkelte byer og tettsteder hadde allerede uformelle posttjenester, ofte organisert av handelsfolk, embetsmenn eller kirken. Det var imidlertid først nå et systematisk nettverk av postkontorer, [[Postbonde|postbønder]] og faste postruter ble etablert i Norge.

* 1650: [[Frederik III av Danmark og Norge|Kong Frederik III]] i Danmark-Norge, fordret at all utenriks post fra Norge skulle gå via København<ref>{{Kilde www|url=https://www.posthistorisk.no/SALTE/1650%20Kongelige%20Forordninger%201650%20til%201814.pdf|tittel=Kongelige forordninger, ... for Postværket i Norge.|besøksdato=2025-01-31|forfattere=Oddbjørn Salte|forlag=Norsk posthistorisk forening}}</ref>
* 1660: 13 postkontor. Det ble opprettet postrute til Nord-Norge.
* 1661: det første kjente postkontor ble opprettet i Christiania<ref name=":10" />
* 1666: [[Kragerø]] fikk byprivilegier og postkontor<ref name=":2" /> 
* 1680: Det ble opprettet et norsk postkontor i Helsingør<ref name=":2" /> 
* 1719: Postvesenet ble overtatt av staten<ref name=":2" /> 
* 1730: [[Posthorn]] ble tatt i bruk av [[Postbonde|postbønder]] og postryttere
* 1767: Norges eldste avis ''[[Adresseavisen]]'' i Trondheim ble grunnlagt; postkontorene fikk en viktig rolle i avisens distribusjon.

====== 1800-tallet ======
* 1806: Det ble sendt 357 000 brev
* 1814: 25 postkontor, 6 postekspedisjoner og 97 poståpnerier.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Postverket i Norge|url=https://snl.no/Postverket_i_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2025-01-31|språk=no|fornavn=Johan|etternavn=Seglsten}}</ref> Postvesenet kommer under Norsk administrasjon<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.postmuseetvestland.no/bileter/|tittel=Postmuseet Vestland - posthistorie-plakat|besøksdato=2025-01-30}}</ref>
* 1827: Dampskipet [[DS «Constitutionen»|DS Constitutionen]] ble tatt i bruk som postbåt
* 1842: Mange [[Landhandel|landhandlere]] ble utnevnt til [[Poståpneri|poståpnere]] 
* 1848: Stortinget vedtar at [[Poståpneri|poståpneriene]] først og fremst skal legges til [[Jernbanestasjon|jernbanestasjonene]].<ref>{{Kilde www|url=https://postmuseet.no/postens-historie/postens-historie|tittel=Postens historie|besøksdato=2025-01-31|fornavn=|etternavn=|språk=no-NO|verk=postmuseet.no|forlag=Stiftelsen Lillehammer Museum}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1917&paid=6&wid=b&psid=DIVL820&s=True&pgid=b_0141|tittel=Indst. O. Nr. 72 : Indstilling fra jernbanekomiteen om tillægslov til jernbaneloven av 12. august 1848 med tillægslove.  (faksimile)|forlag=Stortinget}}</ref>
* 1854: Åpning av den første [[Hovedbanen|jernbanestrekningen]] mellom Christiania og Eidsvold. Systemet med [[Postbonde|postbønder]] ble etter hvert avviklet
* 1855: [[Televerket (Norge)|Telegrafverket]] stiftet, som til å begynne med var en del av Norges postvesen.<ref name=":4" /> Og [[Norges første frimerke]] ble tatt i bruk
* 1856: 45 postkontor<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070448075|tittel=Fra Svinesund til Haparanda-|forlag=Norsk posthistorisk selskap|utgivelsesår=2002|isbn=8299617901|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref>
* 1860: avisen ''[[Aftenposten]]'' ble grunnlagt, og dette økte behovet for utvidet postkontordekning og mer effektive rutiner
* 1862: Kravet om at postmestrene selv skulle sørge for lokaler ble fjernet.
* 1869: Det innføres krav om at departementet skal godkjenne beliggenhet og størrelse på postlokalene.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://snl.no/Postverket_i_Norge#-Posthusene|tittel=Posthusene|besøksdato=2025-01-27|forlag=Store norske leksikon}}</ref>
* 1870: Ledningsnettet til [[Telegrafverket]] var bygget ut helt til Vadsø.<ref name=":4" /> 
* 1880: [[telefon|Telefonen]] ble tatt i bruk.
* 1883: 1000 postkontor.<ref name=":4" /> 
* 1885: Ved Kristiania postkontor ble det for første gang brukt ekstramannskap for å ta unna juleposten.<ref name=":4" />
* 1893: Postvesenet inngikk en avtale med [[Richard With]] og dampskipsselskapet hans, om en postførende [[Hurtigruten|hurtigrute]] mellom Trondheim og Hammerfest 
* 1894: Postvesenet fikk satt opp monumentale bygninger i de fleste byene. Lenge var Postvesenet Norges største eier av [[fast eiendom]].<ref name=":9" />
* 1896: Jernbanen åpnet frem til [[Otta stasjon]] og utbyggingen nordover førte til mer arbeid for poståpnerne. Postkontorene ble deretter ofte flyttet til jernbanestasjonene.

====== 1900-tallet ======
* 1900: 2511 postkontor<ref name=":1" />
* 1903: Verdens første [[frankeringsmaskin]] tas i bruk ved Kristiania postkontor.
* 1911: Et nytt, stort posthus innvies i Trondheim.<ref name="Trondheim byleksikon">{{Kilde bok |forfatter=Bratberg, Terje |utgivelsesår=1996 |artikkel=Posthuset |tittel=Trondheim byleksikon |utgivelsessted=Trondheim |forlag=Kunnskapsforlaget |side=423 |isbn=9788257307721 |url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041?page=425 }}</ref>
* 1913: Postvesenet innfører bruk av postbil, og øker antallet postruter og postkontorer.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1540-postverkets-store-tid-1850-1920.html|tittel=Postverkets store tid – 1850–1920|besøksdato=2025-01-31|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no|forlag=Norgeshistorie}}</ref>
* 1914: Byggestart for [[Oslo hovedpostkontor|hovedpostkontoret]] i Dronningens gate 15 i Kristiania.<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Hovedpostkontoret|tittel=Hovedpostkontoret|besøksdato=2025-01-28|verk=oslobyleksikon.no|forlag=Oslo byleksikon}}</ref>
* 1920: Åpning av Norges første offisielle flyrute.<ref name=":4" />
* 1921: [[Dovrebanen]] åpnet.
* 1925: Hovedstaden og poststedet endret navn fra [[Christiania/Kristiania|Kristiania]] til [[Oslo]]
* 1928: 4070 postkontor
* 1930: Byen og hovedpostkontoret i Trondhjem hadde navnet [[Nidaros]] i ett års tid, før det ble endret til [[Trondheim]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018042648573|tittel=Posten i 350 år : -historisk utvikling i kommunene|forlag=Posten Norge|utgivelsesår=1997|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hovedpostkontoret|tittel=Hovedpostkontoret|besøksdato=2025-01-31|verk=WikiStrinda (www.strindahistorielag.no)|forlag=Strinda historielag}}</ref>
* 1933: Norges postvesen endret navn til Norges Postverk. Kontrollen med privat [[radio]] ble overtatt av staten
* 1940–1945: [[Andre verdenskrig|2. verdenskrig]]. Postdirektøren ble avsatt av okkupasjonsmakten og erstattet av en «generaldirektør» som var [[Nasjonal Samling|NS]]-medlem <ref name=":4" />

====== Etter 2. verdenskrig ======
* 1946: 4667 postkontor<ref name=":1" />
* 1950: 3641 postkontor (fordelt på 4771 [[Poststed|poststeder]])
* 1957: 5111 postkontor<ref name=":11" />
* 1960: 3656 postkontor (fordelt på 4853 poststeder). [[NRK|NRKs]] første offisielle fjernsynssending
* 1968: Innføring av [[Norges postnumre|postnummer]].
* 1970: 3040 postkontor (fordelt på 3514 poststeder) 
* 1977: [[Poståpneri|Poståpneriene]] ble til underpostkontorer/postkontor C ledet av en poststyrer
* 1980: 2724 postkontor (fordelt på 2909 poststeder). [[Telefaks]] blir tatt i bruk.
* 1981: Omgjøring av [[Poståpneri|brevhus]] til [[Poståpneri|landpostkontor]] (også omtalt som «postkontor på hjul»)
* 1987: 2623 postkontor, 2356 landpostbud.<ref name=":4" /> Norges Postverk endret navn til Posten.
* 1988: Postens første bedriftspostkontor, senere bedriftssenter/postsenter.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.posthistorisk.no/Fra%20Post-Contoir%20til%20PiB%20-%201/Bedriftspostkontor[1].pdf|tittel=Fra Post-Contoir til Post i Butikk: Bedriftspostkontor - Bedriftssenter|dato=2010|forlag=Norsk posthistorisk forening (Posthistorisk.no)}}</ref> Over 10 000 abonnenter på [[teleks]].
* 1989: ca. 100 postkontor i Oslo <ref name=":10">{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Postverket|tittel=Postverket|besøksdato=2025-01-28|forlag=Oslo byleksikon}}</ref>
* 1991: Posten begynte samarbeid om [[e-post]] med [[Televerket (Norge)|Televerket]] i [[Telepost Communications]]
* 1992: Posten startet uttesting av Posthandel, et fullservice postkontor med utvidet varesortiment <ref name=":3">{{Kilde www|url=https://posthistorisk.no/Fra%20Post-Contoir%20til%20PiB%20-%201/Posthandel%5B1%5D.pdf|tittel=Fra Post-Contoir til Post i Butikk : Posthandel|dato=2010|forlag=Norsk posthistorisk selskap (Posthistorisk.no)}}</ref>
* 1993: Tjenesten for sending av [[Short Message Service|SMS]] ble tilgjengelig for norske mobiltelefonabonnenter.
* 1995: 2235 postkontor, <ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/posten-vil-fjerne-atte-av-ti-postkontor/13271437/|tittel=Posten vil fjerne åtte av ti postkontor|besøksdato=|forfattere=TV2 17. jan. 2012|dato=}}</ref>  [[Verdensveven]] (WWW) på [[Internett]] begynte å bli tilgjengelig for allmennheten
* 1996: Posten endret navn til Posten Norge BA. Posten fikk [[nettbank]]. Postens styre vedtok å fjerne 2900 årsverk og nedlegge 1100 postkontor og -filialer før 1999.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060203018|tittel=Århundrets hvem hva hvor|forlag=Schibsted|utgivelsesår=1999|utgivelsessted=[Oslo]|side=466}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1998-1999/inns-199899-139/3/|tittel=Innstilling fra samferdselskomiteen om virksomheten til Posten Norge BA. (Til toppen Innst. S. nr. 139 (1998-99)) : 3. Postkonsernets utvikling 1996-98|besøksdato=2025-01-31|dato=1999-03-25|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>
* 1998: 1369 postkontor<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081800001|tittel=Nye tjenester på postkontorene?|forfatter=Hagen, Inger Marie|forlag=Fafo|utgivelsesår=1998|isbn=8274222156|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* 1999: 895 postkontor<ref name=":12" />, 71 postkontor i Oslo. Toppåret med fysiske [[brev]]. Banktjenesten [[Postbanken]] ble overtatt av [[DNB Bank|DnB NOR]].

====== 2000-tallet ======
* 2000: Postens planer for omlegging av postkontor til [[post i butikk]] ble godkjent av [[Stortinget]]. Telenor la ned [[Teleks|teleksnettet]]
* 2001: Posten startet omlegging til [[post i butikk|''Post i butikk'']].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.postennorge.no/forside/nye-avtaler-om-post-i-butikk--82334|tittel=Nye avtaler om Post i Butikk|besøksdato=2011-07-24|arkiv_url=https://www.webcitation.org/60QINJAF6?url=http://www.postennorge.no/forside/nye-avtaler-om-post-i-butikk--82334|arkivdato=2011-07-24|dato=2010-10-29|utgiver=[[Posten Norge]]|url-status=død}}</ref> En del postkontor ble omgjort til Posthandel.<ref name=":3" />
* 2002: Posten Norge BA endret navn til Posten Norge AS.
* 2003: [[Postbanken|Postbankens]] kunder ble overført til [[DNB Bank|DNB]].
* 2005: Posten kjøpte opp en rekke selskaper i Norden, blant annet [[Nor-Cargo]], og i 2008 samlet Posten datterselskapene i [[Logistikk|logistikkselskapet]] [[Bring]].
* 2008: [[Europaparlamentet]] vedtok at alle [[Den europeiske union|EU]]-land skal konkurranseutsette posttjenester. Pga. [[EØS-avtalen]] fikk det også virkning for [[Norge]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/okonomi/posten-klar-for-toffere-konkurranse-1.4716315|tittel=Posten klar for tøffere konkurranse|besøksdato=2025-01-31|dato=2008-02-03|fornavn=Ane Elise|etternavn=Jørem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* 2010: Posten la om ytterlige 29 postkontor til [[Post i butikk]] (PiB), en treårig plan for omlegging av 124 postkontor var fullført.  I Oslo var det 35 postkontor, og 7 bedriftssentere, 40 Post i Butikk og 7 postautomater.<ref name=":10" />
* 2011: 179 postkontor og omtrent 1 250 [[Post i butikk]].<ref name=":0" /> Norges nye digitale postsystem [[Digipost]] ble åpnet.
* 2012: Posten Norge AS fikk tillatelse av [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til [[Post i butikk]], som økte til ca. 1400 stk. Samtidig forsvant bankplikten. Etter denne reformen var det 30 postkontorer igjen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/-politikk/149-postkontorer-kan-legges-ned/13362320/|tittel=149 postkontorer kan legges ned|besøksdato=2025-01-31|dato=2012-04-27|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref>
* 2014: All offentlig post blir levert digitalt til innbyggerne i Norge, med mindre de reserverte seg mot det. Postens egen tjeneste heter [[Digipost]], som konkurrere mot danske [[e-Boks]].
* 2015: [[Postloven]] ble vedtatt av Stortinget. Den regulerer forsendelse av post i Norge.
* 2016: Posten Norge AS mistet sitt [[monopol]] på posttjenester, pga. Norges tilpasning til [[EØS-avtalen]], som krever et liberalisert og konkurranseutsatt postmarked i hele [[Den europeiske union|EU]] og [[EØS]].
* 2018: Posten Norge AS la om fra fem til to dagers fremsending for post, og Stortinget foreslo postgang annenhver dag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/postendringer-i-tide-1.13982411|tittel=Postendringer i tide|besøksdato=2025-01-31|dato=2018-04-06|fornavn=Elisabeth H.|etternavn=Gjølme|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* 2019: Postens bankavtale med DNB ble ikke fornyet, og opphørte 31.&nbsp;desember 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/samferdsel/dnb-avslutter-bankavtale-med-posten/2-1-593691|tittel=DNB avslutter bankavtale med Posten|besøksdato=2025-01-31|dato=2019-04-26|etternavn=NTB|språk=nb|verk=DN.no|sitat=DNB avslutter avtalen om å levere banktjenester gjennom Posten og Post i Butikk. Posten arbeider med å få på plass en ny bankavtale. {{!}} Postens bankavtale med DNB, som utløper 31.12.2019, har vært til ordinær reforhandling. DNB har ønsket å få med resten av det norske bankfellesskapet på Post i Butikk-løsningen uten at dette har ført frem. I mangel av en felles bankløsning har DNB valgt å la avtalen med Posten utløpe, melder Posten. {{!}} Helt siden 1950 har Posten hatt banktjenester gjennom sitt ekspedisjonsnett. Dagens avtale med DNB ble inngått i 2013.}}</ref>
* 2020: Posten Norge AS vedtok å legge ned 25 av de resterende postkontorene, slik at det kun bestod postkontor i [[Oslo hovedpostkontor|Oslo]] og ett på [[Postkontorbygningen i Ny-Ålesund|Svalbard]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/posten-legger-ned-flere-postkontor---blir-erstattet-med-post-i-butikk-1.15134552|tittel=Posten legger ned flere postkontor - blir erstattet med post i butikk|besøksdato=2025-01-31|dato=2020-08-25|fornavn=Hilde Mangset|etternavn=Lorentsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Samme år ble Postens tjenestetilbud redusert til postomdeling annenhver dag.<ref>{{Kilde www|url=https://nkom.no/post/informasjon-til-forbrukere/levering-av-post|tittel=Levering av postsendinger|besøksdato=2025-01-31|dato=2021-03-23|språk=no|verk=Nkom}}</ref> Tjenesten [[Pakkeboks]] ble innført som et valgfritt alternativ til postombæring.<ref>{{Kilde www|url=https://dinside.dagbladet.no/bolig/posten-innforer-pakkebokser/72047697|tittel=Posten innfører «pakkebokser»|besøksdato=2025-01-31|dato=2020-01-21|fornavn=Øystein B.|etternavn=Fossum|språk=no|verk=dinside.no}}</ref>
* 2023: Posten Norge AS endret navn til [[Posten Bring|Posten Bring AS]].
* 2024: Det finnes totalt fire postkontorer i fastlands-Norge, alle i [[Oslo hovedpostkontor|Oslo]], samt ett på [[Postkontorbygningen i Ny-Ålesund|Svalbard]], som er verdens nordligste. De fem norske postkontorene drives av Posten Bring AS, som (per 28. september 2024) også har 1 400 ekspedisjonssteder i form av [[Post i butikk]].

==== Endringene i Norge på 2000-tallet ====
På slutten av tiden Posten Norge AS hadde monopol og var ansvarlig for samfunnsborgernes [[velferd]], ble postkontorene vurdert som «distribusjonssentral» for offentlige tjenester. Den digitale overgangen skjer fort, og for å kunne tilby tjenester som krever strenge [[personvern]]- og sikkerhetstiltak, ville en raskt ha trengt omfattende oppgraderinger av de skrankebetjente postkontorene.<ref name=":12" /> Myndighetene valgte heller en transformasjon av [[Arbeidsmarkedsetaten|Aetat]] (Arbeidsmarkedsetaten før 2000) og [[Trygdeetaten]], som ble til [[NAV]] i 2006.

Nedleggingen av postkontorer skyldtes først og fremst endret [[samferdsel|samferdselsmønster]], som økt [[Bilens historie|bilbruk]] og billigere takster for bruk av [[telefon]]. Da [[Minibank|minibanker]] ble utbredt rundt om i landet, sluttet mange kunder å bruke postkontorene når de skulle ta ut kontanter. Senere har også bruk av digitale kommunikasjonsmetoder, som [[Short Message Service|SMS]], [[e-post]], [[Mobilapplikasjon|meldingsapper]], [[Nettavis|nettaviser]] og [[Vipps|betalingsløsninger]], redusert behovet for fysiske posttjenester. Folk sender færre vanlige [[brev]], og mange tjenester som tidligere krevde fysisk oppmøte på postkontor, kan gjøres via [[Internett]].