Redigerer Polyestertau (avsnitt)

== Oppbyggingen ==
[[Fil:SuperMacro Rope.JPG|right|250px|thumb|Krysslått naturfibertau med kordeler.]]
Et polyestertau er oppbygd av individuelle polyestertråder, som er satt sammen. Det er to hovedmåter tauene kan være bygd opp på (slått eller [[flette]]t):
* Et antall [[kordel]]er (engelsk ''strand'') er satt sammen (slått) til et ferdig tau på samme måte som for [[ståltau]] og naturfibertau. Kordelene er lagt i spiralform om hverandre. De er ikke torsjonsnøytrale. Det er i skipsnæringen vanligst å bruke tre eller åtte kordeler. 
* For produksjonsplattformer er det vanligst å bruk fra sju til tretti parallelle tau, som er [[vev]]d eller [[Fletter|flettet]] sammen til et stort tau.<ref name="Ayres, Ray 2001">Ayres, Ray. "Characterizing Polyester Rope Mooring Installation Damage." Stress Engineering Services, Inc. report to Minerals Management Service (2001), side 3.</ref> Disse regnes som torsjonsnøytrale, men i praksis vil også disse utsettes for noe vriding.<ref>Davies, Peter, and Nick O'Hear. "How twist can affect braided marine ropes." Sea Technology 49.7 (2008).</ref>

Diameteren blir målt utenpå kordelene, der tauet er tykkest. Standardiserte tau har diameterne opp til 265mm.<ref>265mm er den største som er standardisert i ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007.</ref> For flytende [[plattform]]er er det spesiallaget opp til 295mm for norsk sokkel.

=== Kjernen ===
Tauene er gjerne bygget opp om en kjerne med kordelene rundt. Kjernen vil få den største strekkbelastningen. Siden kordelene er mer utsatt for ytre slitasje og slitasje mellom trådene er det ofte ønskelig at kjernen er stor. Best effekt oppnår en ofte ved å ha om lag halvparten av fibrene i kjernen.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 92</ref>.

=== Slåtte tau ===
[[Fil:Lina.png|thumb|a) Langslåtte tau b) Krysslåtte tau. Begge kordelene er her spunnet mot høyre, mens trådene er spunnet henholdsvis mot høyre og venstre.]]
Et tau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en [[kordel]] eller part (engelsk ''strand''). Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig tau.

Tauene sies å være kryss- eller langslåtte – se figuren. Krysslåtte ståltau er vanligst, da er trådene og kordelene tvinnet hver sin vei.

En beskriver tauene ofte med bokstavene s og z, som viser til om spinningen av tråder er mot høyre eller venstre,<ref>Koden er «s» for venstreslåtte og «z» for høyreslåtte tråder.</ref> og for å fortelle om spinningen av kordelene er mot høyre eller venstre brukes S og Z.<ref>Kodene er «S» for venstreslåtte og «Z» for høyreslåtte kordeler.</ref>

Slåtte tau vil når den blir trukket begynne å rotere. Det vil også ha en tendens til å åpne opp tauene, i motsatt retning av tvinneretningen på tauene. I tillegg til problemene med å håndtere rotasjonen, vil styrken reduseres permanent. Det er likevel ikke et problem dersom tauene er sikret mot rotasjon i endene. Tau som utsettes for rotasjon i motsatt retning av tvinneretningen for eksempel fra et ståltau i samme line, og så strukket vil tauet bli svekket.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle, and Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 83.</ref>

Tauene har en tendens til å danne kinker (engelsk ''loops'' eller ''hockles'') dersom de ikke er i strekk. Dersom en strekker et tau med kinker kan en ødelegge hele tauet.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 83</ref>.

=== Flettet tau ===
[[Fil:Fonatolt kötél 2.jpg|thumb|Flettet tau.]]
Her er enkelttråder flettet sammen til en kordel. Kordelene er her lagt annen hver vei. En tilstreber momentbalanse for å unngå rotasjon, der [[moment]]et er summen av hver enkelt tråds areal ganger spenning, multiplisert med avstanden til kjernen. Momentet for hver tråd legges så til eller trekkes fra avhengig av hvilken vei trådene går. Varierende friksjon mellom trådene, sammenpressing av trådene eller kordelene, avvik i produksjonen, slitasje eller skader kan endre momentballansen. Påføring av beskyttelseskapper kan også endre balansen.<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 92.</ref>.

=== Ytterkapper ===
En legger ofte et filterlag utenpå polyesteren for å beskytte mot inntrengning av marin groe, sand-, [[silt]]- og leirpartikler.<ref>Detaljkrav til filteret er gitt i ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007.</ref> Forsøk viser at de produktene en har i markedet, ikke alltid klarer å holde leirpartikler ute.

En kan legge et beskyttende plastlag, ståltråder eller [[kevlar]] aller ytterst mot ytre skader (engelsk ''jacket'').<ref>McKenna, Henry A., John WS Hearle og Nick O'Hear. Handbook of fibre rope technology. Elsevier, 2004, side 74.</ref> Laget bør være permeabelt for vann, for å unngå luftlommer inne i tauet.<ref>ISO 18692:2007 Fibre ropes for offshore stationkeeping - Polyester, ISO, 2007 punkt 6.4.</ref> Polyetylen er det mest brukte, men gjør tauet stivt. [[Polyuretan]] er mest brukt for heldekkende kapper (engelsk ''coating''). Polyuretan brukes for å varmeisolere bygninger og utstyr. Dersom polyestertau utsettes for innvendig varmeoppbygging, kan polyuretankappen medvirke til skadelig varmeoppbygging inn i tauet.

Kvaliteten på beskyttelseslaget variere mye. Det forskes, tas ut patenter og det drives produktutvikling for å få bedre løsninger.<ref>Kjell Larsen: Use of syntetic fibre ropes, some important design aspects, [[Tekna]] konferanse, [[Trondheim]], 14.-16.2.2012.</ref>