Redigerer Politiske partier i Danmark (avsnitt)

==Partienes oppbygning==
Medlemmer i danske partier er enkeltpersoner, ikke [[erhvervsorganisasjon]]er, [[fagforening]]er eller lignende. Til gjengjeld prøver hvert parti å verve så mange medlemmer som mulig, noe som gir dem betegnelsen «[[masseparti]]er».

Partiene stiller som regel ikke spesielle betingelser til de som ønsker å melde seg inn. Medlemmet skal imidlertid overholde partiets vedtekter, være enig i og lojal mot partiets program, og kun være medlem av ett parti om gangen.

Alle medlemmer går inn i en lokalavdeling eller [[velgerforening]]. Velgerforeningene er med på å utbrede partiets synspunkter i befolkninga, blant annet ved å verve nye medlemmer. Velgerforeningene er med på å utpeke kandidater for eksempel ved [[uravstemning]], og preger oppstillingsrekkefølga til valg. De er dessuten med på stemmeopptelling og -kontroll.

De store partiene har lokalavdelinger i alle [[Danmarks valgkretser|valgkretser]] og/eller kommuner, de mindre kun i enkelte amter eller kanskje kun i visse deler av landet. Lokalavdelingene utgjør til sammen partiets landsorganisasjon. Hvis partiet har representanter i Folketinget, utgjør disse en selvstendig gruppe, folketingsgruppen, som løpende holder møter om arbeidet i Folketinget for kommunal-&nbsp;og amtspolitikere finnes en byrådsgruppe og en amtsrådsgruppe.

Den øverste myndighet i partiene er landsmøtet, hvor representanter fra alle nivåer i partiet samles for å diskutere de overordnede politiske linjene. Det er forskjell på hvor ofte disse møtene holdes, typisk er en gang hvert andre år. Landsmøtet velger et hovedstyre og eventuelt et forretningsutvalg, som tar seg av beslutningene mellom landsmøtene.

Hos [[Socialdemokraterne]] kalles den øverste myndigheten for «kongressen». I [[Det Konservative Folkeparti]] kalles det «landsråd». [[Enhedslisten]] foretrekker navnet «årsmøte». De øvrige partiene kaller sin øverste myndighet for et landsmøte.