Redigerer Platon (avsnitt)

==== Fødsel og familie ====
[[Fil:Socrates and Plato.jpg|thumb|upright|left|Platon og [[Sokrates]] i en middelaldertegning.]]
Den nøyaktige tiden og stedet for Platons fødsel er ikke kjent, men det er sikkert at han tilhørte en [[aristokrati]]sk og innflytelsesrik familie. Basert på antikke kilder mener de fleste moderne forskere at han var født i [[Athen]] eller [[Egina]] (27&nbsp;km fra Athen)<ref>Diogenes Laertios nevner at Platon «var født, i henhold til en del skribenter, i Egina i huset til Fidiades, sønn av Thales». Diogenes nevner en av hans kilder som [[Favorinos]]' ''Universale historie''. I henhold til Favorinus ble Ariston, Platons familie og hans øvrige familie sendt av Athen for å bosette seg som ''kleruk'' (kolonister som beholdt sitt athenske statsborgerskap) på øya Egina. Derfra ble de forvist av [[sparta]]nerne etter at Platon ble født. Jf. Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', III. Sandra Nails («Ariston», 54) påpeker at det er ingen omtale av noen spartansk utvisning av athenere fra Egina mellom 431–411 f.Kr. På den annen side, ved [[Nikiasfreden|freden i Nikias]] ble Egina i stillhet etterlatt under Athens kontroll, og det var ikke før sommeren 411 f.Kr. at spartanerne tok øya (Thukydides, [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_5#5:18 5.18]; [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_8#8:92 8.92]). Derfor konkluderer Nails («Ariston», 54) at «kanskje Ariston var en ''kleruk'', kanskje ble han sendt til Egina i år 431, og kanskje ble Platon født på Eigina, men ingenting av dette gjør det mulig å presisere dateringen av Aristons død (eller Platons fødsel).» Eigina er ansett som Platons fødested av også ''[[Suda]]''.</ref> mellom 429 eller 423 f.Kr. Hans far var [[Ariston]]. I henhold til en omdiskutert tradisjon, rapportert av [[Diogenes Laertios]], kunne Ariston spore sin avstamning tilbake til [[Kodros]], konge av Athen, og [[Melanthos]], konge av [[Messenia]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', III; Nails, Debra: «Ariston», 53; Wilamowitz-Moellendorff, U. von: ''Platon'', 46</ref> Platons mor var [[Periktione]], og hennes familie hevdet et forhold til den berømte athenske lovgiveren og lyriske poeten [[Solon]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', I</ref> Periktione var søster av politikeren [[Karmides]] og niese av [[tyrann]]en [[Kritias]], begge framstående figurer blant de tretti tyrannene, det kortvarige [[oligarki]]ske styret som fulgte etter Athens sammenbrudd ved slutten av [[Peloponneskrigen]] (404–403 f.Kr.).<ref>Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 10; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv; Wilamowitz-Moellendorff, U. von: ''Plato'', 47</ref> Foruten Platon hadde Ariston og Periktione tre andre barn; disse var to sønner [[Adeimantos]] og [[Glaukon]], og datteren Potone, mor til [[Speusippos]], nevø og etterfølger av Platon som leder av hans filosofiske Akademi.<ref name="TW1">Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 10; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv</ref> I henhold til Platons dialog ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' var brødrene eldre enn Platon.<ref>Platon: ''Staten'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Republic&page=368a&lang=en 368a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Republic&page=368a&lang=en |date=20160412163749 }}</ref> Ikke desto mindre presenterte [[Xenofon]] i ''Memorabilia'' (eller ''Erindringer om Sokrates'') Glaukon som yngre enn Platon.<ref>Xenofon: ''Memorabilia'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0208&layout=&loc=3.6.1 3.6.1]</ref>

Den tradisjonelle datoen for Platons fødsel (428/427 f.Kr.) er basert på en tvilsom tolkning av [[Diogenes Laertios]] som sier at «Da [Sokrates] var gått, [Platon] ble med Kratylos herakleiteren og Hermogenes som filosoferte på samme vis som Parmenides. Deretter, ved 28, sier Hermodoros at [Platon] dro til [[Euklid fra Megara|Euklid]] i [[Megara]]». Platonforskeren Debra Nails har argumentert at «Teksten i seg selv gir ingen grunn til å slutte at Platon dro umiddelbart til Megara og antyder det motsatte.»<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato: A Prosopography of Plato and Other Socratics''. Hackett Publishing. ISBN 0-87220-564-9. s. 247</ref> I Platons ''Sjuende brev'' noterer han at hans å komme til alder sammenfalt med at de tretti tok makten, og bemerker, «Men en ungdom under tyve år gjorde selv til latter om han forsøkte å komme seg inn på den politiske arena.» Av den grunn daterer Debra Nails Platons fødsel til 424/423 f.Kr.<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato'', s. 246</ref>

I henhold til en del redegjørelser forsøkte Ariston tvinge sin oppmerksomhet på Periktione, men klarte det ikke. Deretter kom guden [[Apollon]] til ham i en visjon og som et resultat av dette kunne Ariston forlate Periktione uten å antaste henne.<ref>[[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]]: ''De Dogmate Platonis'', 1; Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', I; «Plato». ''Suda''.</ref> En annen [[legende]] hevder at da Platon var et barn, satte en bie seg på leppene hans mens han sov; det vil si en [[spådom]] om talegavens sødme i hans samtaler om filosofi.<ref>[[Cicero]]: ''De Divinatione'', I, 36</ref>

Ariston synes å ha dødd mens Platon var et barn, skjønt den nøyaktige dateringen av hans død er vanskelig.<ref>Nails, D.: «Ariston», 53; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv</ref> Periktione giftet seg deretter med [[Pyrilampes]], sin onkel, bror av hennes mor,<ref>Platon: ''Karmides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en 158a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en |date=20160412220623 }}; Nails, D.: «Perictione», 53</ref> som mange ganger hadde fungert som ambassadør og sendebud til det [[Perserriket|persiske]] hoff og som var en venn av [[Perikles]], lederen av den [[demokrati]]ske fraksjonen i Athen.<ref>Platon: ''Karmides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en 158a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en |date=20160412220623 }}; [[Plutark]]: ''Perikles'', IV</ref> Pyrilampes hadde en sønn fra et tidligere ekteskap, Demos, som var berømt for sin skjønnhet.<ref>Platon: ''Gorgias'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=481d&lang=en 481d] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=481d&lang=en |date=20160412164514 }} og [[{{kilde www|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=513b&lang=en |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160412164947/http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=513b&lang=en |arkivdato=2016-04-12 }} 513b]]; [[Aristofanes]]: ''Vepsene'', 97</ref> Periktione født Pyrilampes' andre sønn, Antifon, halvbror av Platon, og som opptrer i Platons dialog ''[[Parmenides (dialog)|Parmenides]]''.<ref>Platon: ''Parmenides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Parmenides&page=126c&lang=en 126c] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Parmenides&page=126c&lang=en |date=20160412174311 }}</ref>

I kontrast til hans ordknapphet, introduserte Platon ofte sine framstående slektninger inn i sine dialoger, eller refererte til dem med en del presisjon. Karmides har en dialog navngitt etter ham; Kritias snakker i både ''[[Karmides (dialog)|Karmides]]'' og ''[[Protagoras (Platon)|Protagoras]]''; og Adeimantos og Glaukon har begge framtredende deler i ''[[Staten (dialog)|Staten]]''.<ref>Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 11</ref> Disse og andre referanser antyder en betydelig andel av familiestolthet og har gitt ettertiden en mulighet for å rekonstruere Platons familietre. I henhold til Burnet, åpningscenen av ''Karmides'' er «en forherligelse av hele [familie]forbindelsen... Platons dialoger er ikke bare et minneskrift til Sokrates, men også de lykkeligere dager til hans egen familie.»<ref>Kahn, C.H.: ''Plato and the Socratic Dialogue'', 186</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*