Redigerer Platelager (avsnitt)

== Kapasitet ==
[[Fil:Hard drive capacity over time.svg|thumb|Utvikling av kapasiteten av platelager som har vært i handel siden 1980.]]<!-- Det finnes platelager med høyere kapasitet som ikke har vært i vanlig handel, se kommentar på commons --> 
Et platelager består av flere ''plater'' med én eller to brukbare sider. På hver plate er det et antall ''spor'', som igjen er delt inn i ''sektorer''. Hver sektor kan lagre et visst antall bytes, vanligvis 512. ''Lagringskapasitet = antall plater * sider * spor * sektorer * byte per sektor''<ref name="normann" />. Kapasiteten til platelager ble opprinnelig angitt i [[megabyte]]. Rundt 1997 gikk man over til å angi [[gigabyte]], og omtrent siden 2008 har også [[terabyte]] blitt brukelig. Det har vist seg at kapasiteten har blitt fordoblet i løpet av ca. 16 måneder. 

Det er relativt tidkrevende å lese og skrive informasjon til et platelager, dette kan være en flaskehals når man behandler større mengder data. Dette er svært merkbart på en vanlig PC når minnet er overbelastet slik at datamaskinen stadig må hente informasjon fra harddiskens sidevekslingsfil. De viktigste faktorene for diskers ''aksesstid'' er flyttingen av diskhodet (søketid), den tiden det tar for platen å rotere slik at første ønskede sektor er under diskhodet (rotasjonsforsinkelsen) og den tiden det tar å kjøre alle ønskede data under diskhodet (overføringstiden). ''Aksesstid = søketid + midlere rotasjonsforsinkelse + overføringstid''<ref name="normann" />. Søketid avhenger av produsentens spesifikasjoner. Midlere rotasjonsforsinkelse er tiden det tar for platen å rotere en halv runde. Overføringstiden avhenger av hvor mye data som skal behandles og hvordan den er organisert på disken. En operasjon tar vesentlig lengre tid hvis dataene som leses er spredt tilfeldig utover enn hvis dataene ligger etter hverandre fellestilrørende, så derfor er defragmentasjon viktig.