Redigerer Platanlønn (avsnitt)

== Økologi ==
Treslaget er avhengig av et fuktig klima og har stor toleranse for forurensning, saltsprut og lave sommertemperaturer. Det trives best på næringsrik, kalkholdig jord, men kan også vokse på surt jordsmonn. Spesielt unge trær vokser godt i skygge, og den kan derfor etablere seg i moden skog. Veksten er rask, og den kan vokse én meter i året til den når fem–seks meters høyde. Trærne kan bli mer enn 350–400 år gamle.<ref name="atlas" /><ref name="blyttia" >{{Kilde artikkel
| forfatter=E. Fremstad og R. Elven
| tittel=Fremmede planter i Norge. Platanlønn (''Acer pseudoplatanus'' L.)
| publikasjon=Blyttia
| utgivelsesår=1996
| bind=54
| nummer=2
| side=61–78
| url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/DR-2010C/Blyttia_54-2.pdf
| issn=0006-5269}}</ref>

Frøproduksjonen er stor; hver blomsterstand kan ha opptil 30 frukter, og et enkelt tre kan ha mer enn 800 blomsterstander. Frøene inneholder hypoglycin A som kan føre til atypisk [[myopati]] hos hester som beiter under trærne. Frøene spres med vinden og kan transporteres opptil 4&nbsp;km bort fra mortreet. De fleste frøene havner likevel innenfor en radius på omtrent 200 m. Arten danner ingen frøbank, og frøene spirer tidlig påfølgende vår etter spredning.<ref name="atlas" />

Platanlønn danner sjelden store bestander innenfor det naturlige utbredelsesområdet. Kravene til voksested minner om [[bøk]], men platanlønn kan vokse på fuktigere steder, og bøk kan vokse på surere jord. Platanlønn vokser spredt i bøkeskog, blandingsskog med bøk, [[Vanlig edelgran|edelgran]] og [[gran]] og fjellskoger med [[svartfuru]] eller [[furu]]. Arten kan være dominerende i [[ravine]]r og [[rasmark]]er der den vokser sammen med [[ask]], [[alm]], [[lind]] og mer sjeldent [[storlind]]. I [[Alpene]] vokser den opp til 2000 moh.<ref name="atlas" /><ref name="blyttia" />

De svarte flekkene som er vanlige på bladene, skyldes soppen [[lønnetjæreflekk]] (''Rhytisma acerinum''). Andre vanlige sopper på bladene er ''Pleuroceras  pseudoplatani'', ''Petrakia echinata'' og ''Cristulariella depraedans''. Barken angripes av soppene rødvorte (''Nectria cinnabarina''), kransskimmelsopper (''Verticillium'' spp.) og den fryktede ''[[Cryptostroma corticale]]'', som også er skadelig for mennesker. [[Bjørkegallmidder|Midden]] ''Aceria macrorhyncha'' lager [[Galle (biologi)|galler]] på bladene. [[Hestekastanjeminermøll]] gjør mye skade på [[hestekastanje]] i Mellom-Europa, og når den opptrer i store mengder kan den også angripe platanlønn.<ref name="atlas" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=O. Schmidt
| tittel=Tierische Nutznießer am Bergahorn
| publikasjon=LWF aktuell 
| utgivelsesår=2009
| bind=72
| side=25–27 
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/waldschutz/dateien/a72-bergahorn.pdf
| issn=1435-4098}}</ref>