Redigerer Planet (avsnitt)

=== Gresk-romersk astronomi ===
{{Se også|Gresk astronomi}}
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|+ Ptolemaios syv planetsfærer
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Månen<br />{{Astrosymb|Månen|15px}}|| 2<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}}|| 3<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 4<br />Solen<br />{{Astrosymb|Solen|15px}} || 5<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}}|| 6<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}}|| 7<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}}
|}
De gamle grekerne koblet i utgangspunktet mindre betydning til planetene enn babylonerne. [[Pytagoreerne]] ser ut til å ha utviklet sin egen planetteori i det 6. og 5. århundre f.Kr., hvor jorden, solen, månen og planeter roterte rundt en «sentral flamme» i sentrum av universet. [[Pythagoras]] eller [[Parmenides]] sies å ha vært den første til å identifisere «aftenstjernen» og «morgenstjernen» ([[Venus]]) som ett og samme objekt.{{Sfn|Burnet|1950|s=7–11}} I det 3. århundre f.Kr. foreslo [[Aristarkhos|Aristarkhos av Samos]] et [[heliosentrisme|heliosentrisk]] system hvor jorden og planetene kretset rundt solen. Det geosentriske systemet forble imidlertid dominerende frem til [[den vitenskapelige revolusjonen]].

I den [[Hellenisme|hellenistiske perioden]] i det første århundre f.Kr. hadde grekerne begynt å utvikle sine egne matematiske skjemaer for å forutsi planetenes posisjoner. Disse skjemaene var basert på geometri fremfor det aritmetiske til babylonerne, og de overgikk babylonernes teorier i kompleksitet og omfang og stod for mesteparten av de astronomiske bevegelsene observert med det blotte øye. Teoriene kom til sitt fulle uttrykk i ''[[Almagest]]'' skrevet av [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] i det andre århundre e.Kr. Verket erstattet alle tidligere verker om astronomi, og forble den definitive astronomiske teksten i den vestlige verden i over tretten århundrer.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}}{{Sfn|Goldstein|1997|s=1–12}} For grekerne og romerne fantes det syv kjente planeter, hver antatt å [[Geosentrisme|gå i bane rundt jorden]] i henhold til de komplekse lovene lagt ut av Ptolemaios. Disse var, i stigende rekkefølge fra jorden (i Ptolemaios' rekkefølge): månen, Merkur, Venus, [[solen]], Mars, Jupiter og Saturn.{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Planet}}{{Sfn|Goldstein|1997|s=1–12}}{{Sfn|Ptolemaios|1998|s=}}