Redigerer Pierre de Ronsard (avsnitt)

=== Syvstjernen ===
Hans tilsynelatende lovende diplomatiske karriere var i midlertidig avbrutt av en sykdom som gjorde ham døv og som ingen lege kunne utgreie, og han besluttet da å hengi seg helt til studier. Han valgte [[Collège Coqueret]] i Paris hvor rektor var [[Jean Daurat]] som han allerede kjente etter at denne hadde vært lærer ved Baïfs husholdning. [[Jean-Antoine de Baïf|Antoine de Baïf]], Daurats elev, fulgte Ronsard, og Belleau kort tid etter. [[Joachim du Bellay]], den andre av de syv i ''La Pléiade'' kom også ikke lenge etter. [[Muretus]] (Marc Antoine de Muret), den senere store forsker og lærde, og som ved sine [[latin]]ske skuespill hadde en stor innflytelse på dannelsen av den franske [[tragedie]], var også student her.

Ronsards studier opptok ham de neste syv årene, og det første [[manifest]]et fra den litterære bevegelsen, som angikk de verdslige prinsipper for kritikk og forsking arvet fra klassikerne, kom ikke fra ham, men fra Du Bellay: ''Défense et illustration de la langue française'' (''Forsvar og illustrasjon av det franske språk'') i 1549, og ''[[La Pléiade]]'' (''Pleiadene'', det vil si ''Syvstjernen'') besto av, som navnet indikerer, av syv forfattere (til og fra) som hovedsakelig besto av Ronsard, Du Bellay, Baïf, [[Remy Belleau]], [[Pontus de Tyard]], dramatikeren [[Étienne Jodelle]] og Daurat. Ronsards eget arbeid kom senere og det var Du Bellay som overtalte ham til å publisere. Noen enkeltstående og mindre skrifter, et epithalamium (bryllupsdikt ) for Antoine de Bourbon og [[Jeanne III av Navarra|Jeanne de Navarre]] ([[1550]]), ''Hymne de la France'' ([[1549]]), ''Ode a la Paix'', kom før utgivelsen i [[1550]] av de fire første bøkene av hans [[ode]]r.