Redigerer Philip Caraman (avsnitt)

===Prest===
Philip Caraman studierte humaniora i [[Universitetet i Oxford|Oxford]] 1932-34 og 1939-42, filosofi ved [[Heythrop College]] 1934-37 og teologi ved samme studiested 1942-46. Hans jesuittformasjon inkluderte å lese historie i [[Campion Hall]], der pater [[Martin D'Arcy]], en sterk innflytelse, var ''master''.

Han ble viet til subdiakon den 6. september 1945 i Heythrop av [[Birmingham]]s hjelpebiskop [[Humphrey Penderell Bright]], og til diakon samme sted av den samme dagen etter. Han ble presteviet den 12. september 1945 i ''Farm Street'' London av erkebiskop [[Bernard Griffin]] av [[erkebispedømmet Westminster]]. Farm Street-residensen ble hans bosted i seksten år.

På den tiden var et «House of Writers»  del av jesuittenes apostolat ved ''Farm Street''. Caraman ble en av disse «writers». I 1948 ble han utnevnt til redaktør for tidsskriftet ''[[The Month]]'', og ga det et nytt format og en ny stil beregnet på å appellere til den katolske leserskare i Storbritannia etter den andre verdenskrig. Venner som [[Evelyn Waugh]] og [[Graham Greene]] var glade for å bli assosiert med hans nye satsning, og deres var et forhold med gjensidig støtte. Caraman hjalp Waugh sterkt med den historiske bakgrunnen til hans roman ''Helena'' fra 1950, og den hjelpen ble alltid takknemlig anerkjent.

I likhet med D'Arcy eide ikke Caraman ærefrykt for de store og de gode og de berømte, og han var ikke fremmed for det man kunne kalle nettverksbygging. Kontaktene hans var mange, varierte og fruktbare, kontorene hans var travle. At de av noen skulle ha blitt kalt ''«caramanserai»'' var kanskje uunngåelig. Dette var årene med hans biografier om de tidlige britiske jesuittene som [[William Weston]] og [[Henry Morse]] og om hans hyllester til senere menn som pater [[Francis Devas]] og pater [[Joseph Keating]]. I 1956 ble han valgt til ''Fellow'' i [[Royal Society of Literature]].

I 1959 ble han utnevnt til visepostulator av arbeidet for helligkåring av de 40 martyrer i England og Wales, et ansvar som appellerte til hans religiøse og historiske følsomhet og som han fremmet med entusiastisk hengivenhet og en elegant penn. Han var i [[Peterskirken]] da kanoniseringen ble proklamert av [[pave Paul VI]] i 1970.

Hans store venn [[Alec Guinness]] husker en annen anledning da de hadde kommet inn i St. Peters innpakket britisk stil mot vær og vind, bare for å bli kastet frem til en totalt upassende fremtredende plass, Caraman så «snarere ut som en sammenkrøllet ''curate'' fra en fattig engelsk prestegård». Det var annerledes da han tok opp i den katolske kirke slike kjente skikkelser som [[Muriel Spark]] og [[Edith Sitwell]].

Han forlot ''Farm Street'' i 1963 og i 1965 ble arbeidet med de engelske martyrer lagt i andre hender.