Redigerer Pfalzgrevskapet ved Rhinen (avsnitt)

===Tidlig moderne tid===
[[Reformasjonen]] gjorde seg tidlig gjeldende i Kurpfalz. Kurfyrst [[Fredrik V av Pfalz]], som i 1619 også ble konge i [[Böhmen]], mistet sine besittelser og kurfyrsteembete etter å ha tapt [[Slaget på Det hvite berg]]. Han fikk dem imidlertid tilbake ved [[Freden i Westfalen]] i 1648. Hans herskerlinje i Pfalz-Simmern døde ut i 1685, og kurfyrsteembetet ble gitt til herskeren i Pfalz-Neuburg, en undergren av tidligere nevnte Pfalz-Zweibrücken. I den forbindelse ble det hevdet arverett til kurfyrstedømmet fra fransk side, hvilket resulterte i [[Niårskrigen]], også kalt den pfalziske arvefølgekrig.

Herskerlinjen i Pfalz-Neuburg døde ut i 1742, hvorpå kurfyrsteembetet gikk til linjen i Pfalz-Sulzbach. [[Karl Theodor av Bayern|Karl Theodor]] i denne herskerlinjen ble også kurfyrste av Bayern i 1777. Da han døde i 1799, var Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld den eneste gjenværende linjen, og dens overhode [[Maximilian I av Bayern]] ble således herre over hele Wittelsbach-husets besittelser.

Ved [[Lunévilletraktaten]] i 1801 ble Maximilian tvunget til å avstå Kurpfalz vest for Rhinen til [[Frankrike]], og under de påfølgende årene måtte han også avstå de østlige områdene til [[Baden]], [[Landgrevskapet Hessen-Darmstadt|Hessen-Darmstadt]] og [[Nassau]]. Ved reorganiseringen av Tyskland i 1815 ble bare deler av de gamle områdene returnert til Kongeriket Bayern, og ble en av dets provinser.