Redigerer Petter Dass (avsnitt)

===Svarteboksprest===
Petter Dass hører til blant de mest kjente «[[svartebok]]sprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen [[skygge]]. Den tok nemlig [[djevel]]en i bytte da de ferdige kandidatene forlot presteskolen i [[Wittenberg]]. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i. 

Før Norge i [[1811]] fikk sitt eget universitet i Christiania ([[Oslo]]), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i [[1479]] av kong [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]], med tillatelse fra [[pave]] [[Sixtus IV]]. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var [[Martin Luther]]s hjemby i 38 år, der han og [[Philipp Melanchthon]] ligger gravlagt i [[slott]]skirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den [[katolsk]]e, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at [[hekseprosess]]ene tok seg opp etter [[reformasjon]]en.

''Fanden som skysskar'' er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin [[Cyprianus]], og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med. 

En annen versjon av historien starter som over, og også her avtaler presten med skysskaren at han skal få sjelen til alle de som sovnet under gudstjenesten. Med Petter Dass på ryggen blir djevelen imidlertid sliten over Folla, og tenker at han skal prøve å kaste ham av. Så han gikk lavere og lavere så prestens kappe når ned i sjøen, og han mente da at han kunne få presten til å si et gudsord - for da måtte han slippe ham. Men Dass sier altså heller: "Høyere opp og lenger fram, din Satan!" Så da var det bare for bæreren å holde ut helt fram. Til prekenen var han lovet at teksten skulle ligge klar for ham da han kom, for han kom jo akkurat i tide. Og ganske riktig, det lå et ark på prekestolen. Men det sto ingen ting på det. "Her var intet," sa Dass, og snudde arket. "Her var heller intet," fortsatte han, for det var like blankt der, "og av intet skapte Gud jorden". Og så holdt han en så god preken at ingen sovnet i Københavnerkirken den dagen. Så ble djevelen snytt for skysslønnen.

Blant andre svarteboksprester kan nevnes [[Søren Schive]] (1623 – 1705) fra [[Bjelland]], som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad]]s far [[Hans Landstad]] (1771 – 1838), som ble sagt å ha stanset [[ild]] i sin tid som prest i [[Seljord]]. Presten [[Hans Jacob Wille]] (1756 – 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra [[1786]]: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler». 

Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremsto de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.<ref>Ørnulf Hodne: ''Trolldom i Norge'' (s. 196-207), forlaget Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-28527-2</ref>