Redigerer Petroleumsvirksomhet i Norge (avsnitt)

== Petroleumsressursenes størrelse ==
[[Fil:De 6 StorsteNorskeOljefelt mProd.png|300px|thumb|Figur 2: Største norske oljefelter, totale utvinnbare oljereserver. Oransje farge indikerer olje som gjenstår å produsere.]]
[[Fil:De 5 StorsteNorskeGassfelt mProd.png|300px|thumb|Figur 3: Største norske naturgassfelt, totale utvinnbare gassreserver. Oransje farge indikerer naturgass som gjenstår å produsere.]]
[[Fil:NorskeOljereserverFordeltPrFelt.png|300px|thumb|Figur 4: De største gjenværende norske oljereserver, fordelt pr felt.]]
=== Olje ===
Totale utvinnbare olje[[reserver]] på norsk sokkel er regnet som ca. 4250 millioner [[standardkubikkmeter]] – mill. [[kubikkmeter|Sm³]], tilsvarende 26,7 milliarder [[fat (mål)|fat]]. Dette tallet endrer seg etter hvert som nye [[Oljefelt|felt]] blir funnet og erklært kommersielle, og når utvinningsgraden i eksisterende felter økes som følge av teknologi- og feltutvikling. Totalt er det om lag 50 store og små oljefelter i produksjon eller under utbygging. De største er [[Statfjordfeltet]] (566), [[Ekofiskfeltet]] (533), [[Osebergfeltet]] (355), [[Gullfaksfeltet]] (355), [[Snorrefeltet]] (234) og [[Trollfeltet]] (238). Tall i parenteser er totale utvinnbare reserver i mill. Sm³. I tillegg er 9 oljefelter allerede ferdig produsert.

=== Uttak av norske oljereserver ===
Den norske oljeproduksjonen nådde en topp i år [[2001]] med en produksjon på 3,4 millioner fat per dag, og har siden vist en nedadgående trend (se figur 1). Av de opprinnelige totale norske oljereserver på ca. 26,7 milliarder fat er ca. 19 milliarder fat allerede tatt ut. I den nevnte oversikten i [[petroleum]] vises en kolonne «R/P-rate», som indikerer antall år inntil reserven er tom. Her kommer Norge på bunn blant landene med de største reserver. Bare [[Storbritannia]] har større prosentvise uttak enn Norge, men med betydelig mindre reserver. Det norske uttaket i 2005 var ca. 13,9&nbsp;% av gjenværende reserver ved årets begynnelse. Av figur 4 ser vi at flere av de store oljefeltene går mot slutten. Spesielt gjelder det Statfjordfeltet, der bare 3,3&nbsp;% av oljen gjenstår å produsere.

=== Gass ===
Totale utvinnbare gassreserver på norsk sokkel er regnet som ca.&nbsp;{{formatnum:3400}} milliarder Sm³. Dette tallet endrer seg, etter hvert som nye [[naturgassfelt]]er blir erklært kommersielle, og når utvinningsgraden økes. De fleste felter som produserer gass, produserer også olje. Totalt er det 56 store og små gassfelter i produksjon eller under utbygging, av disse er 8 reine gassfelter. De største gassfeltene er [[Trollfeltet]], [[Ormen Lange-feltet]], [[Åsgardfeltet]], [[Ekofiskfeltet]] og [[Snøhvitfeltet]]. I tillegg er 4 gassfelter allerede ferdig produsert – det mest kjente er [[Friggfeltet]]. Troll gass er ofte kalt en gigant også i verdensmålestokk. I norsk sammenheng skiller det seg ut ved å holde hele 40&nbsp;% av de samlede norske reservene.

=== Uttak av norske gassreserver ===
Produksjon av gass på norsk sokkel har vært stigende, og var i 2005 på 85&nbsp;mrd&nbsp;Sm³ netto, tilsvarende en uttaksrate på 3,5&nbsp;%. Brutto produksjon er langt større. En stor andel av gassen som blir produsert presses ned i undergrunnen for å skape trykk til å produsere mer olje. I tillegg har naturgass blitt brukt som energikilde i kraftverk for å produsere [[elektrisitet]] på installasjonene. Øvrig gass selges gjennom rørtransportsystemer. Tall fra år 2000 illustrerer forhold mellom nettovolum og bruttovolum naturgassproduksjon: netto produksjon 50&nbsp;mrd.&nbsp;Sm³, brutto produksjon 90&nbsp;mrd.&nbsp;Sm³. Av dette ble ca. 3&nbsp;mrd.&nbsp;Sm³ brent i gassturbiner.

=== Betydning for norsk produksjon og sysselsetting ===
Det ble i Norge i 2012 produsert råolje og naturgass for om lag 804&nbsp;mrd.&nbsp;kr, noe som tilsvarer 16,61&nbsp;% av total produksjon i landet, som var {{formatnum:4841}}&nbsp;mrd. kr.<ref>{{Kilde www|url = http://ssb.no/206882/produksjon-etter-hovedn%C3%A6ring-i-basisverdi.millioner-kroner|tittel = Produksjon etter hovednæring i basisverdi. Millioner kroner|forfattere = |dato = |forlag = SSB}}</ref> Sysselsettingen i næringen, målt ut fra antall [[årsverk]], var i 2012 på 2,49&nbsp;% av totale antall årsverk i landet. Henholdsvis {{formatnum:30100}} og {{formatnum:28900}} årsverk var fra produksjonen av råolje og naturgass, og tjenester knyttet til denne produksjonen.<ref>{{Kilde www|url = http://ssb.no/206895/%C3%A5rsverk-heltidsekvivalenter-etter-hovedn%C3%A6ring.l%C3%B8nnstakere-og-selvstendige.1000|tittel = Årsverk, heltidsekvivalenter etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige. 1000|forfattere = |dato = |forlag = SSB}}</ref>

=== Kostnader ===
I 2016 var prisen for oljeutvinning høyest i [[Russland]], der prisen måtte være US$ 109 pr fat for at prosjektet skulle gå i null. Også i Canada (US$ 93), Nigeria (US$ 88) og Brasil (US$ 72) var det dyrt med nye utvinningsprosjekter. I USA var prisen også US$ 72. Billigst var Norge med US$ 56 fatet for å gå i null, men [[skiferolje]] og [[oljesand]] ville bli dyrere. Det var også tilfellet i Nigeria, Brasil og Malaysia. Norges konkurransefortrinn er lave operasjonskostnader. [[Johan Castberg-feltet]] som tidligere trengte en oljepris på over US$ 80 pr fat for å gå i null, klarte seg i 2016 med under US$ 45 fatet.<ref>[https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/e5yll/oljeutbygginger-i-norge-er-billigere-enn-i-usa Hilde Øvrebekk Lewis: «Oljeutbygginger i Norge er billigere enn i USA»,] ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 23. juni 2016</ref>