Redigerer Petroleumsreservoar (avsnitt)

=== Omdanning til petroleum ===
Mens sedimentlagene ennå befinner seg på grunt dyp, under tilnærmet normal trykk og temperatur, vil det biologiske materialet bli omdannet ved [[diagenese]]. Dette omfatter nedbryting forårsaket ved bakterier og også fysisk/kjemisk omdanning. Det organiske materialet gir fra seg metan, [[karbondioksid]] og vann, og en kompleks blanding av hydrokarboner kalt [[kerogen]] blir igjen. Kerogen lar seg ikke løse i vanlige løsningsmidler for olje.<ref name=RCS1/>

Etter som temperatur og trykk i sedimentet øker, vil kerogenet modne og vil kunne frigi olje og gass i en prosess kalt [[katagenese]]. Kerogenet må ha nådd en temperatur omkring 65&nbsp;°C før olje kan dannes. I en tidlig fase vil det avgis tunge oljemolekyler, men dersom temperaturen stiger ytterligere vil det frigis lettere og lettere olje. Ved høy temperatur vil også den tyngre oljen som er blitt frigitt bli brutt ned til lettere komponenter, i en [[krakking]]-prosess. Ved fortsatt temperaturøkning avtar dannelsen av olje, og det blir i stedet frigjort gass.<ref name=RS1/>

Ved høy temperatur og trykk gjennomgår kerogenet den siste fasen, kalt [[metagenese]], der den siste rest av hydrokarboner blir avgitt. Ved temperaturer over ca. 175&nbsp;°C avgis tørr gass, vanligvis bare metan. Skulle temperaturen nå så høyt som til 230&nbsp;°C, så vil alle hydrokarboner bli brutt ned og ødelagt. Det som blir igjen er en rest av nesten ren karbon, i form av [[grafitt]].

Temperaturintervallet der olje og gass kan dannes svarer til et dybdeintervall i jordskorpa der vilkårene for petroleumsdannelse vil være til stede. Dette intervallet kalles gjerne ''oljevinduet'' eller ''oljekjøkkenet''.<ref name=RS1/> Dybdeintervallet kan variere mye lokalt, men vil typisk ligge omkring 2000 - 4500 meter. I tillegg til temperaturen vil også ''tiden'' være en viktig faktor for modningen av kerogenet: Dess lenger tid det organiske materialet har vært utsatt for en viss temperatur, dess mer modent blir det.