Redigerer Petra (Jordan) (avsnitt)

=== Innfødt styre ===
[[File:RekemInscription.jpg|thumb|Inskripsjon av ''Rekem'' før den ble begravd under betong.]] 
De eldste bøndene som er nedtegnet bosatte seg i Beidha i tiden rundt 2010 f.Kr. Det var en før-keramisk kultur rett nord for Petra.<ref>[http://www.petranationalfoundation.org/history.html «A Short History»] {{Wayback|url=http://www.petranationalfoundation.org/history.html |date=20171204141534 }}, ''Petra National Foundation''.</ref> Petra ble listet i redegjørelser om militære kampanjer i [[oldtidens Egypt]] og i [[Amarnabrevene]] som ''Pel'', ''Sela'' eller ''Sejr''. Selv om byen ble dannet relativt sent, har det eksistert en helligdom der siden [[oldtiden]]. Den jødiske historikeren [[Josefus]] på 100-tallet e.Kr. beskrev regionen som bosatt av et [[midjan]]ittisk folk så tidlig som 1340 f.Kr. og at dette folket ble styrt av fem konger som han navnga som følgende: «Rekem; byen som bærer hans navn er rangert høyest i landet til araberne og til denne dag er den kalt av hele det arabiske folk, etter navnet på dens kongelige grunnlegger, Rekeme: kalt Petra av grekerne.»<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), iv.vii.§1. I engelsk oversettelse: [https://www.loebclassics.com/view/josephus-jewish_antiquities/1930/pb_LCL490.79.xml?mainRsKey=zBRKmE&result=1&rskey=O69i4Z ''Jewish Antiquities''], Harvard University Press, 1930. doi:[https://doi.org/10.4159%2FDLCL.josephus-jewish_antiquities.1930 10.4159/DLCL.josephus-jewish_antiquities]. 1930. Tilgjengelig via ''Digital Loeb Classical Library'' (abonnement nødvendig)</ref> Den berømte arkitekturen i Petra, og på andre nabatiske steder, ble bygget tidlig i [[antikken]], kanskje ved å involvere greske arkitekter eller inspirert av gresk arkitektur.<ref>Egger, Vernon O. (2016): [https://books.google.us/books?id=YmZ9DAAAQBAJ&pg ''A History of the Muslim World to 1405: The Making of a Civilization'']. Routledge, ISBN 9781315507682, s. 17, [https://books.google.us/books?id=9Y49DwAAQBAJ&pg 56]</ref><ref>McKenzie, Judith (2007): [https://books.google.us/books?id=KFNCaZEZKYAC&pg ''The Architecture of Alexandria and Egypt, C. 300 B.C. to A.D. 700''], bind 63. Yale University Press, ISBN 0300115555, s. 97.</ref><ref>Stewart, Andrew (2014): [https://books.google.us/books?id=u_-GBAAAQBAJ&pg ''Art in the Hellenistic World: An Introduction'']. Cambridge University Press, ISBN 9781107048577, s. 18.</ref>

Nabateerne var en av flere nomadiske beduinstammer som forflyttet seg i den arabiske ørkenen og flyttet sine tamdyr dit de kunne finne beitemarker og vann.<ref name="Taylor_14-31">Taylor, Jane (2001): [https://books.google.com/books?id=FcAoBq4_EnEC ''Petra and the Lost Kingdom of the Nabataeans''], London, United Kingdom: I.B.Tauris. ISBN 9781860645082, s. 14, 17, 30, 31.</ref> De ble kjent med området rundt Petra etter hvert som sesongene gikk, og de kjempet for å overleve under dårlige år med svinnende nedbør.<ref name="Taylor_14-31"/> Selv om nabateerne i begynnelsen var innkapslet i [[arameisk]] kultur, har tidligere teorier om at de kom fra [[arameere|arameiske røtter]] blitt avvist av moderne forskere. Isteden har arkeologiske, religiøse, og lingvistiske bevis bekreftet at de var en nordarabisk stamme.<ref>Maalouf, Tony (2003): [https://books.google.jo/books?id=A0BdsFRX55cC ''Arabs in the Shadow of Israel: The Unfolding of God's Prophetic Plan for Ishmael's Line'']. Kregel Academic. ISBN 9780825493638.</ref>

Det [[semittisk]]e navnet på byen, om ikke Sela, har forblitt ukjent. Et avsnitt hos den greske historikeren [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus, xix. 94-97</ref>, som beskriver et hærtokt [[Antigonos I Monofthalmos]] sendte mot nabateerne i 312 f.Kr., er forstått som at det belyser Petras historie, men ''petra'', «berg», refererer til en naturlig festning og tilfluktsted og kan ikke være et stedsnavn i sin tid, og beskrivelsen antyder at [[metropolis]]en ennå ikke eksisterte,<ref name="Britannica"/> men at det var et sted som ble benyttet av et arabisk folk.<ref>Diodorus Siculus’ redegjørelse av hærtoktet mot Arabia, xix, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/19E*.html#93 seksjon 95 (note 79)].</ref>

Navnet «Rekem» ble innrisset i fjellveggen ved Wadi Musa på motsatt side av inngangen al-Sīq.<ref>Browning, Iain (1974): ''Petra'', Chatto & Windus, s. 109.</ref> Imidlertid bygget Jordan en bro over wadi (dalen) og denne inskripsjonen ble begravd under tonn med betong.<ref>[http://www.terhaal.com/history-petra «History of Petra»], ''Terhaal Adventures''.</ref>