Redigerer Peter Frederik Steinmann (1812–1894) (avsnitt)

== Andre slesvigske krig ==
På våren [[1863]] ble han stilt i spissen for 3. Infanteribrigade, hvor han deltok i troppesamlingen ved Slesvig samme høst, men allerede den [[22. oktober]] overtok han etter generalløytnant [[Georg Schøller]]s død kommandoen i [[3. Generalkommando]]distrikt og ble deretter [[1. november]] sjef for 3. Division med stabskvarter i [[Kiel]]. Der fikk han et vanskelig verv. Divisjonen skulle delvis sikre Hærens eventuelle oppmarsj i [[Danevirke]]stillingen, og delvis holde befolkningen i ave, alt mens befolkningen truet med en forbundseksekusjon. Først 3 dager før de tyske troppene rykket inn i [[Holsten]] ([[23. desember]]), fikk han den nødvendig instruksen om at han etter hvert skulle rømme hertugdømmet, hvilket også var fullført [[29. desember]]. Fra begynnelsen av januar besatte 3. Division Danevirkestillingen fra [[Slien]] til skanse nr. 13, hvis korpoststilling ved [[Selk]] og [[Jagel]] ble angrepet av østerrikerne [[3. februar]], mens det ble overført divisjonen, da man skulle iverksette rømning av stillingen to dager senere, å danne hærens arrieregarde. Dette vervet utførte Steinmann med utrettelighet og iver, og han overvar med stor aktpågivenhet [[slaget ved Sankelmark]]. Der ble han ble såret av en [[Granat (ammunisjon)|granatsplint]] i benet. Uten å la seg merke med det ble han sittende til hest, og først etter at kampene var over, red han tilbake til [[Flensborg]]. Han måtte løftes av sadelen og sendes til [[Garnisonshospitalet]] i [[København]]. Ennå før såret var leget, meldte han seg [[12. april]] til tjeneste ved felthæren og fikk da kommandoen over 1. Division, som dagen etter rykket ut i [[Dybbøl Banke|Dybbølstillingen]], men nok en gang hadde vendt tilbake til [[Als]], da angrepet fant sted [[18. april]]. Den dagen var Steinmann virksom i brohodet og ved [[Sønderborg]]. Da overkommandoen deretter ble forlagt til Fyn, ble han øverstbefalende på Als og advarte bestemt imot å trekke for mange tropper bort fra øya. Hans forslag ble ikke tatt til følge, og da prøysserne angrep [[29. juni]], var han, efter 2. Brigades mislykkede forsøk på å tilbakeerobre [[Kærby]], hurtig klar over situasjonen og ga derfor kl. 5:30 om morgenen ordre til tilbaketoget, og dermed var tapet av Als var fullbyrdet. At regjeringen ikke knyttet ham ansvarlig for dette, fremgår av at han [[4. juli]] utnevntes til [[generalløytnant]] og dagen etter til overgeneral. Hæren mottok denne utnevnelsen gjennomgående med sympati, og hans utstedte dagsbefaling gjorde et godt inntrykk. Men da våpenstillstandsforhandlinger ble innlededet [[12. juli]], fikk han kun mulighet til å ta meget nyttige anordninger til Fyns forsvar.