Redigerer Personalisme (avsnitt)

===Personalismens innflytelse===
I filosofihistorien kan man tilbakeskuende trekke frem som personalistiske systematikere personer som [[Antonio Rosmini|Antonio di Rosmini-Serbati]], [[John Henry Newman]], [[Charles Renouvier]], [[Borden Parker Bowne]], [[Ralph Tyler Flewelling]], [[Edgar Sheffield Brightman]] og [[William Stern]]. Andre representanter for den  personalistiske ide er [[Friedrich Schleiermacher]], [[Martin Buber]], [[Romano Guardini]], [[Giuseppe Flores d' Arcais]], [[Giuseppe Catalfamo]], [[Paul Ricoeur]], [[Daniel-Rops]], [[Winfried Böhm]], [[Robert Spaemann]], [[Paulo Freire]], [[pave Johannes Paul II|Karol Wojtyla]] (pave Johannes Paul II), [[Erich Fromm]], [[Max Scheler]], og [[Martin Luther King jr.]], og også [[Humberto Maturana]] med sitt konsept ''[[autopoiesis]]''.

Sentrale verk innen personalismen er ''Ich und Du'' (1923) av [[Martin Buber]] og ''Le personnalisme'' (1950) av [[Emmanuel Mounier]].

Personalismen er lite omtalt i Skandinavia. Den norske filosofen [[Nina Karin Monsen]] skriver innenfor denne tradisjonen, f.eks. i ''[[Det elskende menneske]]'' (1987).