Redigerer Per Hækkerup (avsnitt)

== Politisk profil ==
Hækkerup spilte en vesentlig rolle i det sosialdemokratiske ungdomsarbeidet fra midten av 30-årene, særlig som en ledende debattant og idéutvikler på det utenrikspolitiske området.{{tr}} Han hadde posten som formann for [[Danmarks Socialdemokratiske Ungdom|DSU]] 1946–1952 og som generalsekretær for den internasjonale ungsosialdemokratiske organisasjonen [[IUSY]] 1946–1951. I denne perioden grunnla han – på basis av smertelige personlige erfaringer med [[Sovjetunionen]]s maktovertagelser i [[Øst-Europa|de østeuropeiske landene]] – en stålsatt antikommunisme, som blant annet gjorde ham til en svoren [[NATO]]-tilhenger og talsmann for et tett samarbeid med [[USA]].{{tr}}

Hækkerup var en av de første danske politikere i tiden etter [[2. verdenskrig]] som innså betydningen av europeisk politisk samarbeid.{{tr}} Det skyldtes ikke minst hans innsats i det ungsosialdemokratiske europeiske samarbeid. Hækkerup så dessuten som en av de første danske politikere [[FN]] som en plattform som kunne gi mindre land en innflytelse større enn det som ellers burde være mulig for Danmark.{{tr}}

Under «[[Røde Kabinet|Det røde kabinet]]», som var samarbeidet mellom sosialdemokratiet og [[SF]] fra 1966-68, fungerte Hækkerup som gruppeformann og politisk ordfører. Han ble i denne perioden kjent for sin harde lederstil i den sosialdemokratiske gruppen – den ble døpt hans «stokkemetoder».{{tr}}

Hans mål var å svekke – og om mulig knuse – SF, som han alltid hadde oppfattet som et parti av forkledte kommunister som urettmessig utfordret sosialdemokratiet i kampen om arbeiderstemmene.{{tr}} Hækkerups strategi lyktes i den forstand at SF ble sprengt som følge av store uenigheter i partiet om samarbeidet med sosialdemokratiet, noe som førte til dannelsen av partiet [[VS]]. Men det var en dyrekjøpt seier, den førte også til det sosialdemokratiske valgnederlaget og tap av regjeringsmakten til den borgerlige [[regjeringen Hilmar Baunsgaard|VKR-regjeringen]] ved valget i 1968.{{tr}}

Hækkerup hadde vanskelig for å forstå ungdomsbevegelsene i 1960-årene, og da denne generasjon kom inn på [[Folketinget]] ved valgene i 1971 og 1973, ble grunnlaget lagt for en historisk deling mellom unge og gamle i sosialdemokratiet.{{tr}} Hækkerups anti-kommunisme og uttalte lojalitet overfor den store allierte USA medførte at han lenger enn de fleste sosialdemokrater fastholdt støtten til USAs engasjement i [[Vietnam]], noe som gjorde ham upopulær blant mange av de yngre krigsmotstandere, som Hækkerup oppfattet som grunnleggende naive.{{tr}} Ikke minst hans skarpe retorikk overfor den svenske forfatteren [[Sara Lidman]] i en TV-debatt om [[Vietnamkrigen]] fikk mange dansker til å se på ham som en kyniker.{{tr}}

Som [[økonomiminister]] i begynnelsen av 1970-årene hadde Hækkerup som leder av [[kulegravningsbanden]] forhandlet frem en omfattende avtale som skulle bremse den voldsomme veksten i offentlige utgifter. På målstreken meldte den daværende [[statsminister]] [[Jens Otto Krag]] at det ikke måtte skje noen forringelse for folkepensjonister og de sosiale grupper, noe som torpederte hele avtalen. Da han ble spurt av en journalist om han skulle hjem og slikke sine sår, svarte Hækkerup «Det kan jeg ikke, de sidder i ryggen».<ref>Søren Mørch: ''24 statsministre'' ISBN 87-02-00361-9</ref>

Hækkerup var kjent som en festlig og folkelig skikkelse, som holdt av det store koldtbord, store sigarer og mange whiskyshots.{{tr}} Som sådan stod han i markant kontrast til sin store rival gjennom en årrekke, den på overflaten langt mer akademiske og tørre Jens Otto Krag, som Hækkerup meget gjerne hadde etterfulgt som partiformann og statsministerkandidat, noe som dog aldri lyktes for ham.{{tr}}