Redigerer Pennsylvania (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprettelse av kolonien ===
* ''Se også, [[Provinsen Pennsylvania]]''
[[Fil:Model of Fort Cristina.jpg|thumb|Rekonstruksjon av Fort Christina.]]
[[Fil:Penncolony.png|thumb|Kart over provinsen Pennsylvania]]
[[Fil:Frederick Lamb's painting of William Penn IMG 3800.JPG|thumb|William Penn, utsnitt fra maleri av Frederick S. Lamb, 1909, Brooklyn Museum.]]
Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til [[Amerikanske urfolk og stammefolk|urbefolkningen]] i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her, var [[lenape]]folket (også kalt for delawareindianere), [[susquehannockere]], [[irokesere]], [[eriefolket]], [[shawnee]]indianere og andre stammer.<ref> [http://www.accessgenealogy.com/native/pennsylvania-indian-tribes.htm «Pennsylvania Indian tribes»]. ''Accessgenealogy.com''</ref> Både [[Nederlandene|nederlendere]] og [[England|englendere]] krevde begge sider av [[Delaware (elv)|Delawareelven]] som en del av deres koloniområder i Amerika.<ref> Paullin, Charles O, John K. Wright, red. (1932): [http://dsl.richmond.edu/historicalatlas/ ''Atlas of the Historical Geography of the United States'']. New York, New York and Washington, D.C.: Carnegie Institution of Washington and American Geographical Society. s. Plate 42</ref><ref> Swindler, William F., red (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications, bind 10, s. 17–23.</ref><ref>Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74; 92.</ref> Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie.<ref> Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74.</ref>

3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på [[Delmarvahalvøya]] ved å etablere [[Zwaanendaelkolonien]] på stedet som i dag er byen [[Lewes (Delaware)|Lewes]].<ref> Munroe, John A. (1978): ''Colonial Delaware: A History. Millwood'', New York: KTO Press. s. 9–12.</ref> I [[1638]] økte [[Sverige|svenskene]] spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, [[Nye Sverige]], sentrert rundt festningen [[Fort Christina]], i nærheten av stedet som i dag er byen [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]]. Svenskene gjorde krav på, og for en god del også kontrollerte, den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.<ref> Munroe, John A. (1978): ''Colonial Delaware: A History''. Millwood, New York: KTO Press. s. 16.</ref><ref> McCormick, Richard P. (1964): ''New Jersey from Colony to State, 1609—1789''. New Jersey Historical Series, bind 1. Princeton, New Jersey: D. Van Nostrand Company. s. 12.</ref>

Den 12. mars 1664 begunstiget kong [[Karl II av England]], [[Jakob II av England|Jakob, hertugen av Duke]] med alle landområder som var inkludert i den opprinnelige bevillingen til [[Plymouth-selskapet|Virginia-selskapet av Plymouth]], foruten også andre områder. Denne bevillingen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på [[Nye Nederland]], som også omfattet deler av dagens Pennsylvania.<ref> Swindler, William F., red (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 4, s. 278–280.</ref>

Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilling som omfattet dagens [[New Jersey|New Jersey,]] til [[John Berkeley, 1. baron Berkeley av Stratton|John Berkeley]] og [[George Carteret]] for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland startet den 29. august 1664 da bosetningen [[Ny Amsterdam]] (som i dag er byen [[New York City]]) ble tvunget til å overgi seg under truende kanoner på britiske skip i havnen.<ref> Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 79.</ref><ref>Swindler, William F., Editor (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 6, s. 375–377.</ref> Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober [[1664]] da britene erobret den nederlandske festningen [[Fort Casimir]] i det som i dag er [[New Castle (Delaware)|New Castle]]. [[Freden i Breda|Fredsavtalen i Breda]] mellom [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Nederlandene]] bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,<ref> Farnham, Mary Frances; sammenstiller (1901–1902): ''Farnham Papers (1603–1688)''. Bind 7 og 8 av ''Documentary History of the State of Maine''. Portland, Maine: Collections of the Maine Historical Society, 2nd Series. Bind 7, s. 311, 314.</ref><ref> Parry, Clive, red. (1969–1981): ''Consolidated Treaty Series''; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 10, s. 231.</ref> skjønt det var midlertidige revisjoner.

Den 23. september 1672, som en del av [[tredje anglo-nederlandske krig]], gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, [[Upland (Pennsylvania)|Upland]], ble senere overført til Pennsylvania.<ref> Fernow, B., Editor (1853–1887): ''Documents Relative to the Colonial History of the State of New York''; Bind 12–15. Albany, New York. Bind 12, s. 507–508.</ref> Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen og omgjorde alle politiske situasjoner til ''status quo ante bellum''. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.<ref> Parry, Clive. red. (1969–1981): ''Consolidated Treaty Series''; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 13, s. 136.</ref> Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.<ref> Armstrong, Edward; red. (1860): ''Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681''. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7. s. 119, 198.</ref>

Den 28. februar 1681 ga kong Karl II et [[charter]] på land til [[William Penn]]<ref> [http://avalon.law.yale.edu/17th_century/pa01.asp ''Charter for the Province of Pennsylvania-1681'']. This charter, granted by Charles II (England) to William Penn, constituted him and his heirs proprietors of the province, which, in honor of his father, Admiral William Penn, (whose cash advances and services were thus requited,) was called Pennsylvania. To perfect his title, William Penn purchased, on 1682-08-24, a quit-claim from the Duke of York to the lands west of the Delaware River embraced in his patent of 1664</ref> for å betale en gjeld på 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)<ref> Pennsylvania Society of Colonial Governors, red. (1916): "Samuel Carpenter" i: [http://books.google.com/?id=4rQBAAAAMAAJ ''Pennsylvania Society of Colonial Governors''], bind 1, s. 180–181.</ref> som kronen skyldte Penns far, admiral [[William Penn (admiral)|William Penn]]. Det var en av de største bevillinger på landområder gitt til et enkeltindivid i historien.<ref name="quapoly">[https://web.archive.org/web/20080524050103/http://www.pym.org/exhibit/p078.html «Quakers and the political process»]. Pym.org. 28. mars 2006. Arkivert fra [http://www.pym.org/exhibit/p078.html originalen] den 24. mai 2008</ref> Kongen navnga området Pennsylvania i ære av admiral William Penn. Sønnen med samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, og ble forlegen av navnendringen og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.<ref>[http://www.britannia.com/celtic/wales/facts/facts1.html «Facts About Wales & the Welsh»] {{Wayback|url=http://www.britannia.com/celtic/wales/facts/facts1.html |date=20150222003958 }}. ''Britannia.com''.</ref> Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesråd (en gruppe av valgte administratorer) og [[religionsfrihet]].<ref name="quapoly" />

Hva som hadde vært Upland på hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware, ble omdøpt til [[Chester County (Pennsylvania)|Chester County]] da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.<ref> Armstrong, Edward; red. (1860): ''Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681''. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7, s. 196.</ref><ref>Swindler, William F., red. (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 8, s. 243.</ref> Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, høvding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.<ref> David Yount (2007): [http://books.google.com/books?id=pk7ycUq3cxsC&pg=PA82&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''How the Quakers invented America'']. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5833-9, s. 82</ref> Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble også inngått. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtrådt.<ref> Sydney G. Fisher (2009): [http://books.google.com/books?id=zKzFgAlx1CkC&pg=PA13&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''The Quaker Colonies'']. Echo Library. ISBN 1-4068-5110-8, s. 13</ref>

=== 1700-tallet ===
[[Fil:John Dickinson portrait.jpg|thumb|John Dickinson.]]
Koloniene hadde stadig mangel på [[valuta]] for å drive handel. Mellom 1730 og da Pennsylvania-kolonien ble nedlagt av det britiske parlamentet med [[Valutaloven av 1764]]<ref name="valutaloven"> [http://www.ushistory.org/declaration/related/currencyact.htm «The Currency Act»], ''USHistory.org''</ref> framstilte kolonien sine egne papirpenger grunnet mangelen på faktisk gull og sølv. Papirpengene ble kalt for ''Colonial Scrip'', "kolonisedler". Kolonien utstedte ''bills of credit'', «kredittsedler», som var like gode som gull- eller sølvmynter grunnet deres status som lovlig betalingsmiddel, Ettersom de var utstedt av kolonimyndighetene og ikke en bank, var det de uten rente og i stor grad en utgift og således underlagt skattelegging. De fremmet også generell sysselsetting og samfunnsvekst ettersom myndighetene benyttet dem med varsomhet og ikke utstedte så mange at det førte til inflasjon. [[Benjamin Franklin]] var delaktig i denne valutaen, og han uttalte at dens nytte aldri ble bestridt, og det ble også møtte med «forsiktig godkjennelse» av [[Adam Smith]].<ref> Hamilton, Alexander & Syrett, Harold C. (1963): ''The Papers of Alexander Hamilton'', s. 240.</ref> Ettersom det ikke var noen felles regulering eller standardisert verdisetting førte bruken til forvirring. Britiske handelsmenn var lite tilfreds med systemet. Med valutaloven tok britiske myndigheter kontroll over valutasystemet i koloniene og forbød utstedelse av nye sedler. Koloniene protesterte da det hemmet og skapte underskudd i deres handel.<ref name="valutaloven" />

[[James Smith]] fra Pennsylvania, nybygger og soldat, ledet i 1765 ''Black Boys'', «de svarte gutta», en gruppe menn fra Pennsylvania som svertet ansiktene når de deltok i ulovlige aksjoner, og tok på seg å drive kamp mot de lokale indianerne i vestlige Pennsylvania og Ohio.<ref> [http://www.ohiohistorycentral.org/entry.php?rec=347 «James Smith»]. ''Ohiohistorycentral.org''</ref> Han deltok også i et ni måneders opprør mot britisk styre, ti år før utbruddet av [[den amerikanske revolusjon]]en. I 1763 skrev han at «indianerne har igjen begynt fiendtligheter og var opptatte med drap og skalpering av nybyggerne i ulike deler av Pennsylvania.» Og «denne staten var da en kvekerregjering, og i begynnelsen av denne krigen var fikk nybyggerne liten støtte fra staten.»<ref>Smith, James (1799): [https://archive.org/details/accountofremarka00smit ''An Account of the Remarkable Occurrences in the Life and Travels of Col. James Smith during his Captivity wtih the Indians in the Years 1755, '56, '57, '58 & '59''], Internet Archive</ref> De påfølgende fiendtlighetene med de innfødte ble kjent som [[pontiacopprøret]].

[[Fil:PhiladelphiaPresidentsHouse.jpg|thumb|Presidenthuset i Philadelphia. Herskapsboligen Masters-Penn huset Pennsylvanias guvernør tidlig på 1770-tallet. Det fungerte senere som midlertidig presidentbolig for [[George Washington]] og [[John Adams]], 1790–1800, da Philadelphia midlertidig var USAs hovedstad.]]
[[Fil:HillsCapitol.jpg|thumb| «Hills Capitol», benyttet fra 1821 og fram til det brant ned i 1897.]]
Mellom 7. og 25. oktober 1765 kom det til en politisk sammenkomst i New York mellom representanter fra de 13 koloniene. Det var den første samlingen av valgte representanter i de amerikanske koloniene, men bare ni av koloniene stilte med delegater.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline.html «Library of Congress timeline 1764–1765»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> Hensikten med møtet var å komme opp med en forent protest mot myndighetene i Storbritannia. Det ble kalt for «Stamp Act Congress» ettersom det ble krevd bruk av særskilt stemplede dokumenter for bortimot all forretningsdrift i koloniene.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline1b.html «America During the Age of Revolution, 1766–1767»]. ''Library of Congress''.</ref> Etter denne sammenkomsten i 1765 skrev delegaten [[John Dickinson (politiker)|John Dickinson]] fra Philadelphia dokumentet ''Declaration of Rights and Grievances'', «Erklæring om rettigheter og klagemål», som erklærte at de skattene som ble pålagt de amerikanske koloniene som var uten deres formelle samtykke, var grunnlovsstridige. Uten at kolonistene hadde stemmerett kunne det britiske parlamentet ikke representere kolonistene. Det kunne ikke være skattleggingen uten representasjon. Kun kolonirådene hadde rett til å skattlegge koloniene.<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Declaration_of_Rights_and_Grievances «Declaration of Rights and Grievances»], ''WikiSource''</ref> Dickinson skrev deretter en rekke [[essay]]er, titulert ''Letters from a Farmer in Pennsylvania, To the Inhabitants of the British Colonies'', signert «en bonde» (skjønt han var en [[advokat]]) som ble publisert i avisen ''Pennsylvania Chronicle'' mellom 2. desember 1767 og 15. februar 1768.<ref> [http://18thcenturyreadingroom.blogspot.com/2005_10_01_18thcenturyreadingroom_archive.html «Dickinson Letters»]. ''18thcenturyreadingroom.blogspot.com''.</ref> Essayene ble omfattende lest i koloniene og var viktige for å forene kolonistene. Her forutså han en framtidig konflikt mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia. Essayene har blitt sammenlignet med blant annet den [[Romerriket|romerske]] statsmannen, advokaten og [[Retorikk|retorikeren]] [[Cicero]].<ref>McCarthy, Daniel (2010): [http://www.amconmag.com/mccarthy/2010/01/08/right-rhetoric/ «Right Rhetoric»] {{Wayback|url=http://www.amconmag.com/mccarthy/2010/01/08/right-rhetoric/ |date=20100325120117 }}, ''The American Conservative''</ref>

Da [[Founding Fathers of the United States|grunnlovsfedrene]] hadde møte i Philadelphia i 1774 sendte tolv av koloniene representanter til den første kontinentale kongress.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline1e.html «Library of Congress timeline 1773–1774»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> I mai 1775 kom den andre kontinentale kongress, også i Philadelphia, og trakk opp og signerte en [[USAs uavhengighetserklæring|erklæring av uavhengighet]] fra Storbritannia,<ref> [http://www.loc.gov/rr/program/bib/ourdocs/DeclarInd.html «Library of Congress: Primary documents – The Declaration of Independence»]. ''Loc.gov''. 20. juli 2010.</ref> men da byen ble besatt av britiske soldater klarte kongressen å unnslippe vestover. De holdt møte i tinghuset i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]] den 27. september 1777 og deretter i [[York (Pennsylvania)|York]], fortsatt i Pennsylvania. Der skrev de og hovedforfatteren John Dickinson [[Konføderasjonsartiklene]], USAs første grunnlov, som opprettet de 13 koloniene som en ny nasjon. Den ble undertegnet i [[1777]] og var virkningsfulle fra [[1781]] til den ble erstattet av [[USAs grunnlov|den nye grunnloven]] i [[1789]]. Atter en gang var Philadelphia valgt til bli krybben for den nye amerikanske nasjonen.<ref> [http://www.senate.gov/reference/reference_item/Nine_Capitals_of_the_United_States.htm «Nine Capitals of the United States»]. ''Senate.gov''. 26. mars 2009.</ref>

I 1780 vedtok Pennsylvania en lov som betinget en gradvis avskaffelse av [[slaveri]], noe som gjorde Pennsylvania til den første staten som vedtok en lov mot slaveri (skjønt [[Vermont]] hadde også tidligere forbudt slaveri).<ref>[https://www.sec.state.vt.us/archives-records/state-archives/government-history/vermont-constitutions/1777-constitution.aspx#ChapterI «Constitution of Vermont (1777)»] {{Wayback|url=https://www.sec.state.vt.us/archives-records/state-archives/government-history/vermont-constitutions/1777-constitution.aspx#ChapterI |date=20191228110403 }}. Chapter I, Article I: State of Vermont. 1777.</ref> Den siste slaven nedtegnet i staten var i [[1847]].

Pennsylvania ble den andre delstaten som ratifiserte den amerikanske grunnloven den 12. desember 1787,<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/today/dec12.html «Pennsylvania ratifies the Constitution of 1787»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> fem dager etter at [[Delaware]] ble den første.

[[Dickinson College]] i [[Carlisle (Pennsylvania)|Carlisle]] var den første høyskole (college) som ble grunnlagt i USA. Den ble etablert i [[1773]] av [[Benjamin Rush]], en av grunnlovsfedrene, og navngitt til ære for John Dickinson. Skolen ble ratifisert fem dager etter [[Parisavtalen (1783)|Parisavtalen]] den [[9. september]] [[1783]].

For nærmere et halvt århundre møtte Pennsylvanias lovgivende forsamling ved ulike steder i området rundt Philadelphia før de begynte møttes jevnlig i [[Independence Hall|Pennsylvanias statshus]] (senere omdøpt til Independence Hall, Uavhengighetens hall) for 63 år.<ref> [http://www.pacapitol.com/ Pennsylvania's Capitol]</ref> <ref name="historie"> [http://www.history.com/topics/us-states/pennsylvania «Pennsylvania»], ''History.com''</ref> Det ble behov for en mer sentral lokalisering grunnet eksempelvis [[Paxton-gutta]]. Det var en [[selvtekt]]gruppe bestående av nybyggere av skotsk-irsk opphav som i kjølvannet av [[indianerkrigene]] massakrerte et tjuetalls indianere i [[1763]]. Det opprørte mange, og da de ikke fikk støtte marsjerte rundt 250 av dem i januar 1764 til Philadelphia for å demonstrere og ble møtt av blant annet [[Benjamin Franklin]] som klarte å få mobben til å oppløse seg.<ref> Brubaker, John H. (2010): [http://books.google.com/books?id=DRU3_ybxw-AC&pg=PA4&dq#v=onepage&q&f=false ''Massacre of the Conestogas: On the Trail of the Paxton Boys in Lancaster County'']. History Press. s. 23–24.</ref> I [[1799]] flyttet derfor Pennsylvanias lovgivende forsamling til tinghuset i Lancaster og endelig til [[Harrisburg]] i [[1812]], som siden har vært delstatens hovedstad.<ref> [http://www.legis.state.pa.us/WU01/VC/visitor_info/brown/capitol.pdf «The Capitol»]   {{Wayback|url=http://www.legis.state.pa.us/WU01/VC/visitor_info/brown/capitol.pdf |date=20090115152912 }} (PDF). ''Pennsylvania House of Representatives''. 2007.</ref>

=== Mot moderne tid ===
[[Fil:Harpers 8 11 1877 Destruction of the Union Depot.jpg|thumb|Ødeleggelsen av Union Depot i Pittsburgh under den store jernbanestreiken i 1877.]]
Den lovgivende forsamlingen møtes i det gamle rettslokalet i [[Dauphin County]] fram til desember 1821 da «Hills Capitol», navngitt etter dens byggherre, Lancasterarkitekten Stephen Hills, ble bygget på en høyde i [[føderal arkitektur]]<ref>Føderal arkitektur er betegnelsen på [[Klassisistisk arkitektur|den klassisistiske arkitekturen]] i Nord-Amerika mellom rundt 1780 og 1830, navngitt etter den føderale tidsepoken (1789-1801)</ref> på en eiendom avsatt som et sete for delstatens regjering av den forutseende entreprenøren [[John Harris, Sr.]] som etablerte byen Harrisburg som bærer hans navn.<ref> Browne, Carlyle C. (1971): [http://www.angelfire.com/on/Canadiangenealogy/harris.html «History Of John Harris Founder Of Harrisburg PA, USA»]. </ref> Hills Capitol brant ned i februar 1897 under en veldig snøstorm, og forsamlingen møttes da i en metodistkirke i State Street (fortsatt stående) fram til en ny bygningen ble reist. Arkitekturkonkurransen ble beskyldt å ha vært avgjort på forhånd. Chicago-arkitekten [[Henry Ives Cobb]] ble anklaget for å ha tegnet og bygget en erstatningsbygning, men det var lite penger avsatt for prosjektet som ble grovt fullført. Resultatet var en industrilignende bygning, Cobb Capitol, som forsamlingen nektet å ta i bruk. Politisk og folkelig indignasjon i 1901 førte til en ny konkurranse som ble begrenset til kun arkitekter i Pennsylvania. Joseph Miller Huston fra Philadelphia ble valgt til å tegne dagens bygning som omformet Cobbs bygning til et storslått offentlig byggverk som ble fullført i 1907.<ref name="Pacapitol"> [http://www.pacapitol.com/Resources/PDF/History/Art-Architecture/05-Chapter-3.pdf «The Huston Capitol Inspiration, design, & Construction»] (PDF), , ''Pacapitol.com'' </ref>

Det var stor begeistring for den nye kapitolbygningen. Dens kuppel var inspirert av kuppelen på [[Peterskirken]] i Roma, og [[United States Capitol]] i [[Washington, D.C.]] president [[Theodore Roosevelt]] kalte den for «den aller vakreste statskapitol i nasjonen», og at dekorasjonen var «den er den vakreste jeg noen gang har sett». I 1989 roste avisen ''New York Times'' den som «storslått, selv fryktinngytende til tider, men den er også en funksjonell bygning, tilgjengelig for borgerne... en bygning som er forbundet med dagliglivets realiteter.»<ref name="Pacapitol" />

[[James Buchanan]] fra [[Franklin County (Pennsylvania)|Franklin County]], den eneste president som har vært ungkar,<ref>[http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jb15.html «James Buchanan White House biography»] {{Wayback|url=http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jb15.html |date=20080306180145 }}. Whitehouse.gov.</ref> var også den eneste som er født i Pennsylvania. [[Slaget ved Gettysburg]] — det fremste vendepunktet under [[den amerikanske borgerkrigen]] — skjedde i nærheten av [[Gettysburg (Pennsylvania)|Gettysburg]] i [[Adams County (Pennsylvania)|Adams County]]. Rundt 350 000 fra Pennsylvania tjenestegjorde i nordstatenes hær, inkludert rundt 8 600 [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] frivillige. Guvernør [[Andrew Curtin]] var en sterk tilhenger av krigen og oppfordret andre guvernører om å gjøre det samme, mens tidligere Pennsylvania-senator [[Simon Cameron]] fungerte som amerikansk krigsminister før han ble fjernet.

[[Fil:Coal-wpa.jpg|thumb|150px|En [[Works Progress Administration|WPA]]-poster fra 1935. WPA sysselsatte millioner av amerikanere under [[den store depresjonen]].]]
Den første kommersielle [[oljeboring]]en skjedde i Pennsylvania. I [[1859]] i nærheten av [[Titusville (Pennsylvania)|Titusville]] boret Edwin Drake en vellykket oljebrønn, noe som førte til det første betydelige oppsvinget i oljeboring i amerikansk historie.

Pennsylvania består av 9 prosent av skogområdene i USA. I 1923 etablerte president [[Calvin Coolidge]] Allegheny National Forest under autoriteten av Weeks-loven av 1911<ref>[http://www.foresthistory.org/ASPNET/Policy/WeeksAct/index.aspx The Weeks Act] {{Wayback|url=http://www.foresthistory.org/ASPNET/Policy/WeeksAct/index.aspx |date=20150322051429 }}, lovens historie hos Forest History Society</ref> i den nordvestlige delen av delstaten i den hensikt å drive tømmerproduksjon og bevare vannressursene langs dalstrøkene av elven [[Allegheny (elv)|Allegheny]]. Dette er delstatens eneste nasjonalskog.

Veksten i industri førte til sist at arbeiderklassen fikk bedre lønning, tilsvarende middelklassen etter hvert etter at fagforeningene skaffet dem levelige vilkår. Fagforeningenes vekst førte også til reaksjonen slo tilbake med dannelsen av flere private politistyrker.<ref> [http://explorepahistory.com/story.php?storyId=1-9-20&chapter=2 «Chapter 2: Pennsylvania Under the Reign of Big Business»]. ''Explore PAHistory.com''. WITF.</ref> Den første dokumenterte organiserte [[streik]]en i USA skjedde i Pennsylvania: [[den store jernbanestreiken i 1877]] og [[kullstreiken i 1902]]. Til sist ble åtte timers arbeidsdag akseptert og «kull og jern-politiet» ble forbudt.<ref> [http://explorepahistory.com/story.php?storyId=1-9-22 «Overview: Labor's Struggle to Organize»]. ''Explore PAHistory.com''. WITF.</ref><ref> [http://www.portal.state.pa.us/portal/server.pt/community/overview_of_pennsylvania_history/4281/1861-1945__era_of_industrial_ascendancy/478730 «The Era of Industrial Ascendancy: 1861–1945»]. ''Pennsylvania Historical and Museum Commission''.</ref> Med nedgangen og omstruktureringen av stålindustrien mot slutten av 1900-tallet ble delstaten sterkt skadelidende. Med tap av arbeidsplasser gikk befolkningen ned, særlig i [[Philadelphia]] og [[Pittsburgh]].