Redigerer Paul Simon (avsnitt)

=== 1960-tallet: Simon & Garfunkel ===
{{utdypende|Simon & Garfunkel}}
Tidlig i 1964 prøvespilte Simon and Garfunkel for [[Columbia Records]], der Clive Davis ga dem en kontrakt som gjaldt utgivelse av ett album. Columbia bestemte at de to skulle kalle seg Simon & Garfunkel istedenfor Tom & Jerry. Ifølge Paul Simon var dette den første gangen artisters etternavn hadde blitt brukt i popmusikken uten artistenes fornavn. Simon and Garfunkels første LP, ''Wednesday Morning, 3 A.M.'', ble utgitt 19. oktober 1964. Albumet bestod av tolv sanger, hvorav fire var skrevet av Paul Simon. Albumet gjorde det ikke særlig bra.

Etter at albumet ble utgitt, flyttet Simon til England og opptrådte på diverse klubber. Simon likte seg der.{{tr}} I 1970 sa han: «I had a lot of friends there and a girlfriend there. I could play music there. There was no place to play in New York City. They wouldn’t have me.»{{klargjør}} I England produserte han [[Jackson C. Frank]]s første og eneste album, og skrev en del sanger sammen med Bruce Woodley fra den australske popgruppen [[The Seekers]], deriblant «I Wish You Could Be Here», «Cloudy» og «Red Rubber Ball». Den amerikanske gruppen The Cyrkle spilte inn en versjon av «Red Rubber Ball» som oppnådde en annenplass på hitlistene i i USA. Simon bidro også med låter til The Seekers' repertoar med «Someday One Day», som ble utgitt i mars 1966, og kom på hitlistene samtidig med Simon and Garfunkel's «[[Homeward Bound]]». Sangen ble en Topp 10 hit fra deres andre album i Storbritannia, ''Sounds of Silence'', og senere inkludert på deres tredje album i USA, ''Parsley, Sage, Rosemary and Thyme''.

Hjemme på USAs østkyst begynte radiostasjoner å få inn ønsker fra lytterne om å høre ''Wednesday Morning, 3 A.M.''-sporet «[[The Sound of Silence]]». Simon & Garfunkels produsent Tom Wilson overdubbet sporet med elektrisk gitar, bassgitar og trommer. Låten ble utgitt som singel, som klatret til #1 på hitlistene i USA. Wilson informerte ikke Simon eller Garfunkel om sin plan, og Simon ble "skrekkslagen" første gang han hørte den overdubbede versjonen. Den store suksessen fikk Simon til å dra tilbake til USA og gjenforenes med Garfunkel, og de spilte inn albumene ''Sounds of Silence'' (1966), ''Parsley, Sage, Rosemary and Thyme'' (1966) og ''Bookends'' (1968). Deres siste album, ''Bridge over Troubled Water'' (1970) ble deres mest solgte album.

Simon & Garfunkel bidro også til soundtracket til [[Mike Nichols]]' film ''[[Manndomsprøven|The Graduate]]'' i 1967, med [[Dustin Hoffman]] og [[Anne Bancroft]] i hovedrollene. Mens han skrev «Mrs. Robinson», lekte Simon tanken på å kalle sangen «Mrs. Roosevelt», men Nichols likte ikke den ideen. Simon and Garfunkel returnerte til Storbritannia høsten 1968 og opptrådte på en kirkekonsert i [[Kraft Hall]], som ble vist på BBC, og der Pauls bror, Ed deltok på den instrumentale låten «Anji».

Med tiden ble forholdet mellom Paul Simon og Art Garfunkel stadig mer anspent, og de avsluttet samarbeidet i 1970. De neste par årene snakket de bare med hverandre et par, tre ganger.