Redigerer Patron (ammunisjon) (avsnitt)

== Forskjellige tenningssystemer ==

=== Stifttenningspatroner ===
[[Fil:Pinfire Cartridges.jpg|thumb|Stifttenningspatroner]]
{{hoved|Stifttenning}}

En av de første typene patrontyper med integrert tennhette var [[Stifttenning|stifttenningssystemet]]. Disse hadde tennhetten plassert langs hyselveggen nederst i patronen, og en integrert slagstift montert på motsatt side. Patronen så derved ut som om den hadde en liten «hale». Patrontypen ble i utgangspunktet utviklet for hagler, men ble også brukt i revolvere, slik som [[Lefaucheux M1858|Lefaucheux-revolveren]] som var det første patronvåpenet som ble tatt i bruk i Forsvaret i Norge. Patronen var imidlertid kompliserte å framstille og lade om, og ble snart faset ut til fordel for mer økonomiske patrontyper.

=== Randtente patroner ===
[[Fil:22 LR - 1.jpg|thumb|right|Salonggeværpatron ([[.22 LR]]).]]
{{hoved|Randtenning}}
Randtente patroner har den reaktive substansen fordelt langs kanten nederst i patronen. Hylsen har gjerne et utvidet rand nederst (derav navnet) der det ligger, og som hanen/slagstiften slår mot. Den mest vanlige ammunisjonen med randtenning i dag er [[.22 Long Rifle]], og den brukes til innendørs- og rekruttskyting i DFS, skiskyting, småviltjakt og i generell trening samt pistolskyting. I tillegg til .22 Long Rifle finnes det i dag i handel [[Flobert (ammunisjon)|«eikenøtter»/.22 Flobert]], [[.22 Short]], [[.22 WMR]], .17 HM2 og .17 HMR.<ref>Bussard, Michael (2010)[http://www.americanrifleman.org/article.php?id=14347&cat=27&sub=28 «The Impossible .22 Rimfire»] {{Wayback|url=http://www.americanrifleman.org/article.php?id=14347&cat=27&sub=28 |date=20141006144516 }}, American Rifleman</ref>

Det var før vanlig med randtent ammunisjon i større kulekaliber, for eksempel [[12,17 × 44 mm]] som var i bruk i norske [[Remington-gevær M/1867]] mens våpenet var til militært bruk. De fleste i dag har blitt ombygd til [[sentertenning]], enten for konverterte 12.7x44R eller i forskjellige haglekaliber.

=== Sentertente patroner ===
{{hoved|Sentertenning}}
Sentertente patroner har en tennhette montert i midten i hylsens bakdel. Hovedargumentet for bruken av denne metoden er enklere produksjon, sikrere for bruker å bære og mulighet for gjenbruk av hylsen ved omlading. Dette er den absolutt vanligste formen for patroner i dag. De eneste patronene som lages som randtenning er solanggeværammunisjon ([[.22 Long Rifle]]) fordi hylsene er for små for tennhetter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Greener, W.W.|tittel=The gun and its development|utgivelsesår=1907|forlag=Bonanza Books|utgivelsessted=New York|utgave=1.|kapittel=Some advantages of the centar-fire principle|side=141-142|url=https://archive.org/stream/gunanditsdevelo00greegoog#page/n159/mode/2up|besøksdato=2016-01-19}}</ref>

=== Hylseløse patroner ===
[[Fil:4.73x33 Caseless-crop.jpg|thumb|right|4.73 x 33mm hylseløs patron for [[Heckler & Koch G11]]]]

I [[baklader]]nes barndom ble det eksperimentert med ammunisjon der hylsen brant opp i det skuddet ble fyrt av. En av de første effektive bakladerne, det [[Preussen|prøyssiske]] [[tennålsgevær]]et hadde en patron der kruttet var holdt i en papirpatron som brant sammen med kruttet.<ref>*Rolf Wirtgen (red.) 1991: Das Zündnadelgewehr - Eine militärtechnische Revolution im 19.Jhd., Herford</ref> Det motsvarende franske våpenet, [[Chassepot]]-geværet fra 1866 hadde et tilsvarende system. Et problem med begge våpnene var lekkasje av kruttgass mellom sluttstykke og kammer, hvilket gikk ut over rekkevidde og skytteren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ford, Roger|tittel=The world's great rifles|utgivelsesår=1998|forlag=Brown Books|utgivelsessted=London|isbn=1-897884-33-8}}</ref>

Også i moderne tid har flere produsenter prøvd å lage ammunisjon uten hylser, blant det mest kjente forsøket er Tyske [[Heckler & Koch]]'s 4,73 x 33&nbsp;mm og våpenet for den, G11. Prinsippet var at metallhylsen var erstattet med en hylse støpt av krutt, og at denne ved avfyring rett og slett brant opp. I moderne hurtigskytende militærvåpen har den tradisjonelle messinghyla flere funksjoner enn å forsegle kammeret under avfyring, blant annet å beskytte kruttet i neste patron fra varmen fra kammeret, og å ta med seg mye som mulig av varmen fra forrige skudd ut av våpenet. Det har opp gjennom årene eksistert andre ideer for å løse disse problemene, men ingen har klart å framstille et system som er like billig og driftsikkert som dagens patroner er, og få har kommet lengre enn til prototype-stadiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bevfitchett.us/chemical-analysis-of-firearms/caseless-ammunition.html|tittel=Chemical Analysis Of Firearms: Caseless Ammunition|besøksdato=6. august 2018|forfattere=|dato=2018|forlag=Bev Fitchett's Guns Magazine|sitat=Caseless ammunition has no cartridge case to serve as a heat sink and barrier between the propellant and the hot chamber walls. The problem of "cook-off," that is, the heat rather than the firing pin causing the cartridge to discharge, has always been a major disadvantage with caseless ammunition.|arkiv-dato=2018-08-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180806120941/https://www.bevfitchett.us/chemical-analysis-of-firearms/caseless-ammunition.html|url-status=yes}}</ref>