Redigerer Pasifaë (avsnitt)

=== Trolldomsurter ===
[[Fil:Pesaro, pasifae e dedalo, xvi sec.JPG|thumb|left|Daidalos og Pasifaë, Museo Nazionale d'Arte Medievale e Moderna]]
[[Fil:007Rito Valla, Mito di Pasifae, in bronzo cm 70x60, del 1973.jpg|thumb|Pasifaë og oksen, moderne bronsestatuett.]]
I andre versjoner av den greske myten var Pasifaë [[trolldom]]skyndig, i likhet med sin niese [[Medeia]], og kunne alt om bruken av [[magi]]ske [[urt]]er. Forfatteren av verket ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]''<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca''3.197-198</ref> skriver således at da Pasifaë fikk vite om kong Minos' utenomekteskapelige affærer kastet hun en forbannelse over ham, som førte til at når han var utro mot henne ejakulerte han [[skorpion]]er og [[slange]]r som drepte hans elskerinner. Selv var hun udødelig grunnet sitt guddommelige opphav. Minos ble til sist kurert for denne merkelige kjønnssykdommen av en [[athen]]sk prinsesse ved navn [[Prokris]], datter av kong [[Erektevs]] av Athen, som ga ham magisk motgift slik at hun uten fare kunne ligge med ham.<ref name="Pasiphae" /><ref>Se også ''metamorfoser'' til [[Antoninus Liberalis]], 41.</ref>

På det greske fastlandet ble Pasifaë dyrket som en [[orakel]]gudinne ved Thalamae (Thalames på [[Peloponnes]]),<ref>{{Kilde www|url=http://www.zorbas.de/maniguide/thalames.html|tittel=Mani - Thalames - Outer Mani|besøksdato=2021-11-29|verk=www.zorbas.de}}</ref> en av de opprinnelige ''koine'' av [[Sparta]]. Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var kultstedet lite; det lå i nærheten av en elv, og var utsmykket med bronsestatuer av [[Helios]] og Pasifaë. Pausanias skriver dessuten at Pasifaë var likestilt med [[Ino]] og månegudinne [[Selene]].<ref name="Pasiphae" />

[[Cicero]] skrev i ''De Natura Deorum'' at spartanske ''[[efor]]er'' (embetsmenn eller overoppsynsmenn) la seg til å sove i Pasifaës helligdom når de søkte hjelp fra [[profeti]]ske [[drøm]]mer til å utøve sin embetsgjerning. I henhold til [[Plutark]]<ref>Plutark: ''Lives of Agis and Cleomenes''.</ref> førte slike drømmer to ganger til at det spartanske samfunnet ble rystet i sine grunnvoller. I ett tilfelle drømte en efor at en del av hans kollegers stoler ble fjernet fra ''[[agora]]'' og at en stemme ropte ut at «dette er bedre for Sparta». Den drømmen fikk kong Kleomenes til å ta grep for å befeste sin kongelige makt. Da kong Agis satt med makten utløste flere eforer folkeoppstandelse etter å ha kommet tilbake og fortalt at orakelet til Pasifaë hadde lovet at gjeld skulle bli ettergitt og jordbruksland skulle bli omfordelt.