Redigerer Partisan (avsnitt)

== Partisaner på 1700-, 1800- og 1900-tallet ==
[[File:Suchodolski Partisans.jpg|thumb|left|«Partisaner trekker seg tilbake» (''Odwrót partyzantów'') av krigsmaleren [[January Suchodolski]] 1835 viser opprørssoldater i den polske [[motstandsbevegelse]]n som i [[1833]] kjempet for nasjonalt selvstyre for [[Kongress-Polen]] (Kongedømmet Polen), en satellittstat og seinere provins underlagt [[Det russiske keiserriket]].]] 
Begrepet «partisan» ble først brukt i [[Johann von Ewald]]s ''Abhandlung über den kleinen Krieg'' i [[1789]]. Ewald var [[krigsveteran]] fra de [[Hessere|hessiske]] styrkene som kjempet i [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] og skrev om det som på 1800- og 1900-tallet ville blitt omtalt som «irregulær» krigføring. I den tidlige partisan-krigføringen ble det brukt trente avdelinger parallelt med regulære styrker som skulle operere bak fiendens linjer for å forstyrre kommunikasjon, raide [[logistikk|logistiske]] lagre og trekke fiendtlige styrker fra frontlinjene. Det var denne militærtaktikken som senere ble grunnlaget for «partisan rangers» i [[den amerikanske borgerkrigen]]. I denne krigen fulgte [[Amerikas konfødererte stater|konfødererte]] partisanledere som [[John S. Mosby]] og andre idéene beskrevet av Ewald, og senere også av den sveitsiske militærteoretikeren [[Antoine-Henri Jomini]] og den tyske generalen [[Carl von Clausewitz]]. Partisaner på midten av 1800-tallet var betydelig forskjellige fra raidende [[kavaleri]]ster, eller fra uorganiserte eller halvorganiserte [[gerilja]]styrker.

Partisanene fra 1800-tallet lignet mer på [[kommandostyrke|kommando]]- eller [[ranger]]-styrkene under [[andre verdenskrig]] enn partisanstyrkene som opererte i det okkuperte [[Europa]] da. Det var under andre verdenskrig at dagens definisjon av partisan som «irregulære styrker i opposisjon til en angripende eller okkuperende makt» ble vanlig. Under andre verdenskrig var [[de jugoslaviske partisanene]] den viktigste motstandsbevegelsen som kjempet mot [[aksemaktene]] i landet. Etter krigen kom partisanene til makten i [[Jugoslavia]] med [[Josip Broz Tito]] som leder.

En [[okkupant]] eller angriper kaller ofte partisaner for «[[gerilja]]soldater» og [[terrorisme|«terrorister»]]. I motsetning til terrorister er imidlertid partisaner fremdeles regnet som lovlig uniformerte medlemmer av en nasjons bevæpnede styrker som kjemper for å frigjøre nasjonen fra en ekstern angriper.{{Citation needed}} 

Partisaner skiller seg også fra geriljakrigere, en betegnelse som vanligvis bare brukes om væpnede grupper under innenrikspolitiske opprør hvor de lovlige myndighetene og regjeringsstyrkene blir angrepet fra innsiden. Et typisk eksempel på gerilja var de kommunistiske [[Vietcong]]-styrkene i Vietnam som kjempet mot kolonimakten Frankrike og senere den USA-støttede [[Republikken Vietnam]] under [[Vietnamkrigen]].

Begrepet er også blitt brukt i forbindelse med Ukrainas kamp mot angrepet fra Russland i 2022<ref>{{Kilde avis|tittel=Bak fiendens linjer: Angriper og saboterer i russisk-okkuperte byer|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/a7A1z4/bak-fiendens-linjer-angriper-og-saboterer-i-russisk-okkuperte-byer|dato=25. juli 2022|sitat=Kirill Stremousov, nestleder i den russisk-innsatte administrasjonen sa i en videotale, mens han satt under et portrett av Vladimir Putin, at angrepet var «en avskyelig terrorhandling» Samtidig kom den ukrainske eksil-guvernøren i Kherson raskt på banen: Angrepet var «et vellykket arbeid utført av partisaner» på oppdrag fra Ukrainske militære styrker, hevdet han. Begrepet «partisan» brukes om en geriljasoldat eller frihetskjemper som i all hemmelighet opptrer bak fiendens linjer – og ifølge stadig flere kilder pågår slik aktivitet nå i økende grad i Ukraina.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=«Skyggehæren»: - Veldig viktig|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/skyggehaeren-veldig-viktig/76753362|dato=31. juli 2022|sitat=I en omfattende reportasje publisert fredag skriver BBC at de ukrainske spesialstyrkene kort tid før invasjonen ble styrket, med siktemålet å bygge opp en motstandsbevegelse - som i artikkelen blir kalt «skyggehæren». Blant annet ble det publisert et hefte som viser hvordan man blir en god partisan - med instruksjoner om hvordan man skjærer opp motstanderens dekk, heller sukker på bensintanken eller nekter å følge ordre på jobb.}}</ref>

<gallery>
RIAN archive 965 A guerrilla commander teaching his fighters to use weapons.jpg|Russiske partisaner i [[Smolensk oblast]] får våpenopplæring under [[andre verdenskrig]] i august 1941.{{Byline|Petrusov (Петрусов)/RIA Novosti archive}}
Bundesarchiv Bild 101I-007-2477-06, Russland, Militärpolizei in Partisanengebiet.jpg|[[Wehrmacht|Tysk]] [[militærpoliti]] (''[[Feldgendarmerie]]'') i partisanområde i [[Russland]] juli 1941. Skiltet varsler om «partisan-fare fra Welish til Ußwjati», om å ha våpnene klare og ikke kjøre aleine. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
Partisans funeral 1946.jpg|[[Anti-kommunisme|Antikommunistiske]] partisaner utgått fra [[Armia Krajowa]], motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, under en begravelse i [[Lublin]] i Polen 1946.
</gallery>