Redigerer Park Chung-hee (avsnitt)

=== Vei til makten ===
[[Fil:Pak Chŏng-hŭi, 18 May 1961.jpg|mini|Park, til venstre, og andre militære kuppmakere våren 1961.]]
[[Fil:Park Chung-hee, 1961-August-21.jpg|mini|Park møter amerikanske offiserer i august 1961.]]

Sør-Koreas første president, [[Syngman Rhee]], ble tvunget til å gå av den 26. april 1960. Dette var en direkte konsekvens av en studentledet oppstand mot det autoritære styret den 19. april, den såkalte Aprilrevolusjonen. Et nytt regime ble innsatt den 13. august, men dette ble bare en kortvarig periode med parlamentarisk styre i Sør-Korea med president [[Yun Bo-seon]] som en marionett. Den virkelige makten lå hos statsminister [[Chang Myon]]. Yun og Chang fulgte ikke viljen til flertallet i [[Koreas demokratiske parti]], og ble ikke enige om sammensetningen av regjeringen. Chang forsøkte å holde den vaklende koalisjonsregjeringen samlet ved å gjøre endringer i dens sammensetning tre ganger på fem måneder.

I mellomtiden slet myndighetene med en økonomi som hadde vært dårlig ledet i årevis, korrupsjon i statsapparatet og fortsatt demonstrerende studenter. [[Inflasjon]]en var høy og arbeidsledigheten lå over 23&nbsp;%.<ref>{{Kilde bok
|forfatter=Kim Hyung-a
|utgivelsesår=2004
|tittel=Korea's Development Under Park Chung Hee: Rapid Industrialization, 1961-1979
|forlag=Routledge
|isbn=0-415-32329-0
|språk=engelsk
|side=45}}</ref> Studentene trakk jevnlig ut i gatene med krav om politiske og økonomiske reformer. Lov og orden ble ikke opprettholdt, ettersom politiet slet med sin indre justis og hadde mistet offentlighetens respekt etter mange år som president Rhees redskap. En tilsynelatende handlingslammelse gjorde også at Koreas demokratiske parti mistet støtte i opinionen.

Sør-Koreas hær var en av verdens største i samtiden med 600&nbsp;000 soldater, og man opplevde en omfattende fraksjonsvirksomhet.<ref>
{{Kilde bok
|redaktør=Kim Byung-kook; Vogel, Ezra F.
|utgivelsesår=2011
|tittel=The Park Chung-hee Era: The Transformation of South Korea
|forlag=Harvard University Press
|isbn=0-674-05820-8
|språk=engelsk
|side=41}}</ref> Yngre offiserer opponerte mot eldre offiserer, som de mente var bundet av partipolitikk. Misnøyen ble ikke dempet av en konsolidering av makten blant de eldre offiserene etter Koreakrigen.<ref>
{{Kilde bok
|redaktør=Kim Byung-kook; Vogel, Ezra F.
|utgivelsesår=2011
|tittel=The Park Chung-hee Era: The Transformation of South Korea
|forlag=Harvard University Press
|isbn=0-674-05820-8
|språk=engelsk
|side=42}}</ref> Fraksjonene var også knyttet til regionale skillelinjer og de ulike militærakademiene i Japan, Mandsjuria og Korea. Som ung offiser av høy rang, og med bakgrunn fra alle de tre militærakademiene, fikk Park et unikt utgangspunkt for å danne en allianse av kuppmakere.<ref>
{{Kilde bok
|redaktør=Kim Byung-kook; Vogel, Ezra F.
|utgivelsesår=2011
|tittel=The Park Chung-hee Era: The Transformation of South Korea
|forlag=Harvard University Press
|isbn=0-674-05820-8
|språk=engelsk
|side=39}}</ref> Høsten 1960 gikk en gruppe oberster under ledelse av [[Kim Jong-pil]] sammen om å kreve forsvarssjefens avgang, og fikk innsatt en likesinnet, generalløytnant [[Chang Do-yong]].<ref>{{Kilde bok
|forfatter=Kim Hyung-a
|utgivelsesår=2004
|tittel=Korea's Development Under Park Chung Hee: Rapid Industrialization, 1961-1979
|forlag=Routledge
|isbn=0-415-32329-0
|språk=engelsk
|side=62}}</ref>

Den 16. mai 1961 ledet Park et militærkupp, som i det store og hele ble godt mottatt av en befolkning som var lei av politisk kaos. Mens statsminister Chang gjorde motstand mot kuppet, stilte president Yun seg ved [[militærjunta]]ens side, og forlangte at de amerikanske og hjemlige styrkene lot kuppmakerne overta makten. For å forhindre et motkupp samt fjerne alle potensielle fiender, ble Det koreanske etterretningsbyrå ({{Annet språk|ko|중앙정보부|translit=jung-angjeongbobu}}) etablert den 19. juni. Byrået fikk ikke bare myndighet til etterforskning, men også til å arrestere og fengsle. Byrået utvidet sin makt til økonomiske og utenrikspolitiske spørsmål under sin første direktør, oberst Kim Jong-pil, en slektning av Park og en av de opprinnelige planleggerne av kuppet.

President Yun fortsatte i sin stilling for å sikre regimet legitimitet, men gikk av den 24. mars 1962. Park var viseformann i Det øverste råd for nasjonal gjenoppbygging fra 16. mai 1961, og overtok som formann etter forsvarssjef Chang Do-yong den 3. juli samme år, og satt således med den reelle makten. Etter Yuns fratreden ble han fungerende president og forfremmet til general. Park var også statsminister fra 18. juni til 10. juli 1962. Etter påtrykk fra USA og president [[John F. Kennedy]] sa Park seg villig til å gjeninnføre sivilt styre.<ref name="time">{{Kilde www
|url=http://www.time.com/time/world/article/0,8599,2054405,00.html
|tittel=Park Chung Hee
|verk=Time
|forfatter=Gregg, Donald
|dato=23. august 1999
|besøksdato=27. mai 2012
|språk=engelsk
|arkiv-dato=2012-05-27
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120527151750/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,2054405,00.html
|url-status=død
}}</ref> Som kandidat for det nydannede [[Det demokratisk-republikanske parti (Sør-Korea)|Det demokratisk-republikanske parti]] vant Park en knapp seier over Yun, kandidat for Sivilstyrepartiet, og tiltrådte som president den 17. desember 1963. Park ble gjenvalgt i 1967, da han igjen slo Yun med knapp margin.