Redigerer Panikklidelse (avsnitt)

==Årsaker==
Det er ingen enkelt årsak til panikklidelse, men at det går igjen i familier tyder på at [[arv]] spiller en betydelig rolle i å bestemme hvem som får det. Man ser også at panikklidelse eksisterer som en [[komorbid]] tilstand til flere lidelser med høy arvelighet, som for eksempel [[bipolar lidelse]], og en genetisk predisposisjon for [[alkoholisme]].

En antar også at psykologiske faktorer som belastende livshendelser, livsoverganger, og det å tenke på måter som overdriver relativt normale kroppslige reaksjoner spiller en rolle i utvikling av panikklidelse. Ofte blir de første anfallene utløst av fysisk sykdom, høy stressbelastning, eller bestemte typer [[medisin]]er. Personer som har lett for å ta på seg overdrevent mye ansvar kan utvikle en tendens til å få panikkanfall. Mennesker med post-traumatisk stress lidelse ([[PTSD]]) viser også en mye høyere forekomst av panikklidelse enn den generelle befolkningen.

[[Sentralstimulerende]] midler er en forholdsvis vanlig årsak til panikkanfall.  Flere [[SSRI]]-preparater har også bivirkninger i begynnelsen av behandlingen som kan forverre tilstanden, og har blitt mistenkt for å kunne forårsake førstegangs panikkanfall hos ellers friske individer som behandles for depresjon.

[[Flöttmann]] beskriver panikklidelse fra et [[psykodynamisk]] perspektiv.  Frykt er karakteristisk for hvert utviklingsmessige trinn på grunn av skyldfølelse eller symbiotisk tilknytning.<ref>{{cite web |url=http://wilhelm-griesinger-institut.de/veroeffentlichungen/borderline,engl.html |title=New Theses about the Borderline Personality |accessdate=2009-01-31}}</ref>

Det finnes forskere som mener enkelte personer med panikklidelse har en kjemisk ubalanse i det [[limbiske systemet]] og forekomsten av nevrotransmitteren [[GABA-A]]. Den reduserte produksjonen av GABA-A sender feil informasjon til [[amygdala]], som regulerer kroppens [[«kjemp eller flykt»-respons]], og fører på denne måten til fysiologiske symptomer på panikkanfall. 

===Opprettholdende og dempende faktorer for panikklidelse===

Nylig har forskere begynt å identifisere opprettholdende og dempende faktorer ved forskjellige aspekter ved panikklidelse. En slik opprettholdende faktor er partialtrykket av karbondioksid som har betydning for angstfølsomhet. Pasienter som får pustetrening som påvirker partialtrykket av karbondioksid i blodet, kan få senket angstfølsomheten.<ref>{{cite journal |author=Meuret AE, Rosenfield D, Hofmann SG, Suvak MK, Roth WT |title=Changes in respiration mediate changes in fear of bodily sensations in panic disorder |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-psychiatric-research_2009-03_43_6/page/634 |journal=J Psychiatr Res |volume=43 |issue=6 |pages=634–41 |year=2009 |month=March |pmid=18835608 |doi=10.1016/j.jpsychires.2008.08.003 }}</ref>  En annen opprettholdende faktor er hypokondriske bekymringer, noe som påvirker forholdet mellom angstfølsomhet og panikksymptomer.<ref>{{cite journal |author=Berrocal C, Moreno FR, Cano J |title=Anxiety sensitivity and panic symptomology: the mediator role of hypochondriacal concerns |journal=Span J Psychol |volume=10 |issue= 1|pages=159–66 |year=2007 |pmid=17549889}}</ref>

En nylig identifisert moderator av panikklidelse er genetiske variasjoner i genet som koder for [[galanin]]. Disse genetiske variasjonene påvirker forholdet mellom forekomst av panikklidelse hos kvinner og nivået på alvorlighetsgraden av symptomer på panikklidelse.<ref>{{cite journal |author=Unschuld PG, Ising M, Erhardt A, ''et al.'' |title=Polymorphisms in the galanin gene are associated with symptom-severity in female patients suffering from panic disorder |journal=J Affect Disord |volume=105 |issue=1-3 |pages=177–84 |year=2008 |month=January |pmid=17573119 |doi=10.1016/j.jad.2007.05.006 }}</ref>

===Bruk av rusmidler og panikklidelse===
En voksende mengde dokumentasjon viser at det er en sammenheng mellom bruk av rusmidler og panikklidelse.

;Røyking

Flere studier har funnet at [[røyking]] øker risikoen for [[panikkanfall]] og panikklidelse hos unge mennesker.<ref name="Johnson00">{{cite journal |author=Johnson JG, Cohen P, Pine DS, Klein DF, Kasen S, Brook JS |title=Association between cigarette smoking and anxiety disorders during adolescence and early adulthood |url=https://archive.org/details/sim_jama_2000-11-08_284_18/page/n73 |journal=JAMA |volume=284 |issue=18 |pages=2348–51 |year=2000 |month=November |pmid=11066185 |doi=10.1001/jama.284.18.2348}}</ref>
Mekanismen for hvordan røyking øker panikkanfall er ikke fullt ut forstått, men noen hypoteser er utarbeidet.<ref>{{cite journal |author=Isensee B, Wittchen HU, Stein MB, Höfler M, Lieb R |title=Smoking increases the risk of panic: findings from a prospective community study |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=60 |issue=7 |pages=692–700 |year=2003 |month=July |pmid=12860773 |doi=10.1001/archpsyc.60.7.692 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Goodwin RD, Lewinsohn PM, Seeley JR |title=Cigarette smoking and panic attacks among young adults in the community: the role of parental smoking and anxiety disorders |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2005-11-01_58_9/page/n19 |journal=Biol. Psychiatry |volume=58 |issue=9 |pages=686–93 |year=2005 |month=November |pmid=16018987 |doi=10.1016/j.biopsych.2005.04.042 }}</ref>  Røyking kan føre til panikkanfall ved å forårsake endringer i [[lungefunksjon]] (f.eks. ved følelse av kortpustethet). Disse endringene i lungefunksjon kan føre til panikkanfall siden luftveissymptomer er et fremtredende kjennetegn ved panikk.<ref name="Johnson00"/><ref>{{cite journal |author=Breslau N, Klein DF |title=Smoking and panic attacks: an epidemiologic investigation |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=56 |issue=12 |pages=1141–7 |year=1999 |month=December |pmid=10591292 |doi=10.1001/archpsyc.56.12.1141}}</ref> Luftveisabnormaliteter er funnet hos barn med stor grad av [[angst]], noe som antyder at en person med disse vanskene kan være utsatt for panikkanfall. [[Nikotin]] kan bidra til panikkanfall.<ref>{{cite journal |author=Pine DS, Klein RG, Coplan JD, ''et al.'' |title=Differential carbon dioxide sensitivity in childhood anxiety disorders and nonill comparison group |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=57 |issue=10 |pages=960–7 |year=2000 |month=October |pmid=11015814 |doi=10.1001/archpsyc.57.10.960}}</ref><ref>{{cite journal |author=Gorman JM, Kent J, Martinez J, Browne S, Coplan J, Papp LA |title=Physiological changes during carbon dioxide inhalation in patients with panic disorder, major depression, and premenstrual dysphoric disorder: evidence for a central fear mechanism |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=58 |issue=2 |pages=125–31 |year=2001 |month=February |pmid=11177114 |doi=10.1001/archpsyc.58.2.125}}</ref> På den annen side kan [[abstinenssymptomer]] fra nikotin også forårsake betydelige angstsymptomer som kan bidra til panikkanfall.

;Alkohol og sedativer (beroligende medikamenter)

Rundt 30 % av personer med panikklidelse bruker [[Etanol|alkohol]] og 17 % bruker andre psykoaktive stoffer.<ref>{{cite web| url=http://www.nmha.org/go/panic-disorder| title=Panic Disorder| publisher=Mental Health America| accessdate=2007-07-02| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20070927024237/http://www.nmha.org/go/panic-disorder| archivedate=2007-09-27| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2007-07-02| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927024237/http://www.nmha.org/go/panic-disorder| arkivdato=2007-09-27| url-status=død}}</ref>  Bruk av rusmidler eller alkohol gjør generelt symptomene på panikklidelse verre (American Psychiatric Association: Praksisretningslinje for behandling av pasienter med panikklidelse).<ref>{{cite journal |title=Practice guideline for the treatment of patients with panic disorder. Work Group on Panic Disorder. American Psychiatric Association |journal=Am J Psychiatry |volume=155 |issue=5 Suppl |pages=1–34 |year=1998 |month=May |pmid=9585731 }}</ref> De fleste sentralstimulerende stoffer (koffein, nikotin, kokain, amfetamin) kan forventes å forverre tilstanden, siden de direkte øker symptomer på panikk, som for eksempel puls.  

Mens [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] i utgangspunktet hjelper for enkelte symptomer ved panikklidelse, kan alkoholmisbruk på lengre sikt føre til utvikling eller forverring av panikklidelse, spesielt gjelder dette ved alkoholforgiftning eller alkoholabstinenser.<ref name="Terra">{{cite journal |author=Terra MB, Figueira I, Barros HM |title=Impact of alcohol intoxication and withdrawal syndrome on social phobia and panic disorder in alcoholic inpatients |journal=Rev Hosp Clin Fac Med Sao Paulo |volume=59 |issue=4 |pages=187–92 |year=2004 |month=August |pmid=15361983 |doi=10.1590/S0041-87812004000400006 |url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0041-87812004000400006&lng=en&nrm=iso&tlng=en |doi_brokendate=2010-03-17}}</ref> Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være [[benzodiazepiner]].<ref name="Terra" />  

Omtrent 10 % av pasientene vil oppleve betydelige abstinenssymptomer, som kan inkludere panikkanfall, ved seponering av benzodiazepiner.   

En betydelig andel pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern på grunn av [[angstlidelse]]r som panikklidelse og [[sosial fobi]], har utviklet disse tilstandene som følge av misbruk av alkohol eller beroligende medikamenter. Angstproblematikk kan eksistere uavhengig før man utvikler en problematisk bruk av alkohol eller beroligende midler, men alkohol og beroligende kan videreutvikle eller forverre den underliggende angstlidelsen. Vedvarende bruk av alkohol eller beroligende medikamenter kan gjøre at pasienter blir betydelige mindre mottakelige for effektiv angstbehandling. Symptomene på panikklidelse kan midlertidig forverre seg i løpet av [[alkoholabstinenser]] eller benzodiazepinabstinenser.<ref>{{cite journal |author=Cohen SI |title=Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias |journal=J R Soc Med |volume=88 |issue=2 |pages=73–7 |year=1995 |month=February |pmid=7769598 |pmc=1295099 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Belleville G, Morin CM |title=Hypnotic discontinuation in chronic insomnia: impact of psychological distress, readiness to change, and self-efficacy |journal=Health Psychol |volume=27 |issue=2 |pages=239–48 |year=2008 |month=March |pmid=18377143 |doi=10.1037/0278-6133.27.2.239 |url=https://archive.org/details/sim_health-psychology_2008-03_27_2/page/239}}</ref><ref>{{cite journal | author =Professor C Heather Ashton | url =http://www.benzo.org.uk/ashbzoc.htm | year =1987 | title =Benzodiazepine Withdrawal: Outcome in 50 Patients | journal =British Journal of Addiction | volume =82 | pages =655–671 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Onyett SR |title=The benzodiazepine withdrawal syndrome and its management |journal=J R Coll Gen Pract |volume=39 |issue=321 |pages=160–3 |year=1989 |month=April |pmid=2576073 |pmc=1711840 }}</ref> "The World Council of Anxiety" anbefaler ikke benzodiazepiner som langsiktig behandling av angstlidelser på grunn av en rekke problemer knyttet til langvarig bruk. Dette inkluderer toleranseutvikling, psykomotorisk svekkelse, nedsatt hukommelse og kognitiv funksjonsevne, [[fysisk avhengighet]] og abstinenssymptomer ved seponering av benzodiazepiner.<ref>{{cite journal |author=Allgulander C, Bandelow B, Hollander E, ''et al.'' |title=WCA recommendations for the long-term treatment of generalized anxiety disorder |journal=CNS Spectr |volume=8 |issue=8 Suppl 1 |pages=53–61 |year=2003 |month=August |pmid=14767398 }}</ref>