Redigerer Panamaskandalen (avsnitt)

== Etterspill ==
[[Georges Clemenceau]] tapte valget i 1893  på grunn av hans tilknytning til [[Kornelius Herz]]. Selv om tre regjeringer kollapset på grunn av denne saken, skilte den seg fra de [[Georges Boulanger|Boulanger-saken]]  ved at Republikken egentlig aldri var truet i å bli styrtet. Imidlertid reiste den tvil i det offentlighetens  øye som mente at politikerne ikke lenger var til å stole på. For de kongetro viste den at republikken var korrupt.<ref name="republic">[http://www.historyhome.co.uk/peel/stephen.htm][http://www.historyhome.co.uk/europe/3rd-rep.htm#panama Den Tredje Republikk 1870-1914 av Stephen Tonge]</ref>

Hannah Arendt (1906 -1976) hevdet at saken fikk enorm betydning for utviklingen av fransk [[Antisemittisme|antisemitisme]] på grunn av to [[jøder]] av tysk opprinnelse, Baron [[Jacques Reinach]] og Cornelius Herz var involvert. Selv om de ikke var blant de bestukne parlamentsmedlemmer i selskapets styre, ifølge Arendt de var ansvarlige for å ha distribuert bestikkelser. Reinach var blant høyrefløyen i de borgerlige partier, Herz blant de anti-geistlige radikaler. Reinach var hemmelig finansiell rådgiver til regjeringen og hadde sine forbindelser med Panama-selskapetet. Herz var Reinachs kontakt i den radikale fløyen, Reinach begikk selvmord.

Men før sin død ga Reinach en lIste over korumperte medlemmer av Parlamentet til avisen ''Libre Parole '', [[Édouard Drumont|Edouard Drumont]]s antisemittiske dagsavis, i bytte for papir som forsvarte Reinachs egen rolle. Over natten ble historien publisert i ''La Libre Parole'' som fra å ha vært en [[anonym|obskur]] avis,  ble en av de mest innflytelsesrike avisene i landet. Listen over gjerningsmenn ble publisert i små porsjoner slik at hundrevis av politikere måtte leve på nåler i måneder. Skandalen viste, i Arendts øyne, at  mellommenn mellom næringslivet og staten var nesten utelukkende jøder, og dermed bidrto det til å bane veien for [[Dreyfus-saken|Dreyfus-Saken]].<ref name="Arendt 576 pages"/>

I 1894 ble  et annet fransk selskap, Compagnie Nouvelle du Canal de Panama (Nye panamakanalen) opprettet for å administrere eiendeler og potensielt ferdigstille kanalen. Det nye selskapet lette etter en kjøper for eiendeler med en prisantydning på 109 millioner dollar. Byggingen av kanalen ble overtatt av [[USA]] som kjøpte ut leieavtalen, aksjer og eiendeler i [[Hay-Bunau Varilla-traktaten|Hay–Bunau-Varilla-Traktaten]] fra november 1903 for 40 millioner. dollar. Arbeidet ble gjenopptatt i 1904 og kanalen åpnet 3. august 1914.