Redigerer Paléet (avsnitt)

== Området rundt Paléet ==
[[Fil:Palæet.png|thumb|Utsikt mot Paléet med hage og paviljong.]]
[[Fil:Paléet OB.Y1501.jpg|thumb|left|Paléet og Paléhaven i 1905.{{Foto|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}]]
For å beskytte Paléet mot sjøen hadde Christian Ancher fått bygget en mur nede i strandkanten, hvor sønnen [[Bernt Anker]] senere fikk oppført et [[lysthus]]. Den var bygget som en rokokkopaviljong på murkanten, omgitt av åpne svalganger, og med svalgangen utkraget over vannet. Bak muren ble grunnen fylt opp av jord som hadde vært brukt som ballast i Ankers skip. Her ble det anlagt en barokkhage. Området ble allerede i 1760-årene åpnet for publikum og fremsto som byens første offentlige park. Herfra ble også Norges første varmluftsballong («aerostatiske Maskine»), 6 fot høy og 12 fot i omkrets, sendt opp 12. november 1784.<ref>Johansen, Nils Voje: «I spennet mellom ballongferd og universitetskamp – litt om Bernt Anker som naturviter». ''Byminner'' nr. 4 2008.</ref>

[[Bernt Anker]]s hustru Mathia døde i 1801, og samme år reiste han en minnestøtte over henne i Paléhagen. Støtten bærer innskriften: «Mathia Anker viis og god. Fød den 28de May 1737. Død 21de Juli 1801». Monumentet ble senere flyttet og plassert i parken ved [[Frogner hovedgård]]. Paviljongen og muren ble revet i 1852 for å gi plass for [[Palékaia]]. Ved gjerdet mot nordøst ble det oppført en lang hagebygning, som bruktes som [[orangeri]], og i det vestlige hjørnet av hagen en åttekantet paviljong. I dag er det bare en liten rest igjen av Paléhagen mellom [[Christian Frederiks plass (Oslo)|Christian Frederiks plass]] og [[Tollboden i Oslo|Tollboden]]. Den er av mange bedre kjent under tilnavnet «Plata».

Da det den 29. juni 1785 oppsto brann ved selvantennelse av tangaske i en av sjøbodene, brant omkring 150 pakkboder ved bryggen og Tollboden ned. Ilden fikk flere ganger tak i Paléet og Jørgen Pløens gård, men det lyktes brannmannskapene å slukke den igjen. I 1777 kjøpte Peter Meyer (1745–1801) nabogården til Paléet.  Han ble handelsborger av Christiania by i 1784 og bygget seg opp til å bli en av Norges rikeste menn. Om de to naboene Bernt Anker og Peter Meyer ble det laget et rim om deres ulike karakter:

«Me’ns Bernt Anker<br />
svæver i høie Tanker,<br />
Peter Meyer<br />
passer hans egne Greier».

[[Fil:Carl Fredric von Breda - Portrett av Bernt Anker - Oslo Museum - OB.11033.jpg|thumb|[[Bernt Anker]]{{Byline|[[Carl Fredric von Breda]]|type=Malt av}}]]
Bernt Anker var både kammerherre, skipsreder, trelasteksportør, bergverkseier, jernverkseier og tolldirektør, men han skrev også dramatikk (''Major André'', ''Den 16de Juli'', m.fl.) og opptrådte som amatørskuespiller. Paléet ble i hans tid et sentrum for byens selskapsliv. Bernt Anker fikk malt Paléet gult og gjorde innredningen enda mer raffinert. Mellom vinduene i alle stuene var det store konsollspeil, kostbare ur, voldsomme lysekroner. Da Anker moderniserte foreldrenes gård, ble antagelig gamle dører med rokokkodekor fornyet. De fire to-fløyede dørene i ballsalen på Frogner hovedgård, som Bernt Anker innredet etter at han overtok gården som sommerbolig i 1790, antas å være flyttet fra Paleet.

I sitt testamente fra 1801 skjenket Bernt Anker Paléet «til offentligt Brug efter Overlæg med Stiftsbefalingsmanden over Agershuus», og ved hans død i 1805 ble både bygningene og hageanlegget overdratt «til Beboelse for den kongelige Familie, saa ofte Norge maatte nyde det Held, at nogen af vort Kongehuus her opholder sig.» Det er først på denne tiden at navnet Paléet dukker opp.