Redigerer Ovid (avsnitt)

==Eksil==
Selv om han var kjent og suksessrik, ble han i år [[8]] landsforvist til [[Constanta|Tomi]] i den romerske [[provins]]en [[Pontus]] ved [[Svartehavet]] av [[Gaius Julius Caesar Octavianus|keiser Augustus]]. Hvorfor er fremdeles ukjent. Ovid skrev selv i ''Tristia'' at et ''carmen'' (= dikt) og en ''error'' (= feil, misforståelse) forårsaket hans undergang. Diktet han viser til, kan ha vært ''Ars Amatoria'', som med sin frivoliteter gikk imot de moralske reformasjonene som keiser Augustus innførte. Keiseren vedtok flere lover for å styrke moralen, siden denne etter hans mening hadde sklidd ut i tiden etter borgerkrigene. Ovids diktning understreket denne utglidningen, og støttet dermed ikke de gamle normene og verdiene som keiseren ville gjeninnføre. Forslag til årsaken til hans forvisning varierer fra at han hadde sett keiserinne [[Livia]] naken, til at han hadde besudlet [[rite]]ne i [[Isis]]-kulten, eller stått i forhold til Augustus' datterdatter Julilla. Selv insisterte Ovid på at ingen [[skandale]] klebet til navnet hans: «Min [[muse]] var lystigere end jeg,» sa han, det vil si at hans litterære beskrivelser av løse forhold til kvinner var oppdiktede. Han og hans tredje kone var på besøk hos venner på [[Elba]] da han helt uventet ble satt i arrest.<ref>[http://cornellia.fws1.com/Ancientworlds/ovid.htm «Ovid»], ''Ancientworlds''</ref> Selv bidro han ikke til noen oppklaring av saken, men var så diskret - eller kanskje så ydmyket - at han bare opplyste at han «hadde øyne i hodet».<ref name="Kelly"> Kelly, Stuart: ''The book of lost books'', forlaget Random House, ISBN 1-4000-6297-7. s. 68</ref> Det dårlige ryktet forfulgte ham imidlertid lenge etter [[antikken]]. I [[1599]] sørget [[erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]] og biskopen av [[London]] for å få en samtidig oversettelse av Ovids kjærlighetsdikt offentlig brent. 

Fra sin utlendighet sendte han dikt hjem til Roma, ''Tristia'' og ''Epistulae ex Ponto''. Bosatt blant [[skyter]]e lærte han seg språket deres, getisk, så godt at han skrev dikt på det. Hans emne var en lovprisning av keiser Augustus, og lokalbefolkningen var imponert nok til å ære ham som [[skald]]. Ovids dikt på getisk er imidlertid, i likhet med hele det getiske språket, gått tapt.<ref name="Kelly"/>

Han er kjent for sitatet ''«[[Bene vixit qui bene latuit]]»'': «Den har levd godt, som har levd i det skjulte». Sitatet blir ofte brukt i mediesammenhenger, hvor det blir sammenlignet med nåtiden.