Redigerer Ouverture (avsnitt)

=== Fransk ouverture ===
Som en musikalsk form dukker den franske ouverturen imidlertid først opp i hoffballetten og operatiske ouverturer av [[Jean-Baptiste Lully]],<ref>Waterman, George Gow, and James R. Anthony. 2001. "French Overture". ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan Publishers.</ref> som han utarbeidet fra en lignende todelingsform kalt ''Ouverture'', funnet i de franske ballets de cour så tidlig som i 1640.<ref name=":0" /> Denne franske ouverturen består av en langsom introduksjon i en markert «prikket rytme» (dvs. overdrevet [[Jambe|jambisk]], hvis den første akkorden blir ignorert), etterfulgt av en livlig sats i [[Fuge|fugato]]-stil. Overturen ble ofte fulgt av en rekke dansemelodier før sceneteppet steg, og ville ofte komme tilbake etter prologen for å introdusere selve handlingen. Denne ouverturestilen ble også brukt i engelsk opera, særlig i [[Henry Purcell|Henry Purcells]] ''[[Dido and Æneas]]''. Den særegne rytmiske profilen og funksjonen førte dermed til den franske ouvertstilen som finnes i verkene til sene [[Barokken (musikk)|barokkomponister]] som [[Johann Sebastian Bach]], [[Georg Friedrich Händel]] og [[Georg Philipp Telemann]]. Stilen brukes oftest i preludier til [[Suite (musikk)|suiter]], og finnes i ikke-iscenesatte vokalverk som [[Kantate|kantater]], for eksempel i åpningskoret til Bachs kantate ''Nun komm, der Heiden Heiland, BWV 61''. Handel bruker også den franske ouverture-formen i noen av hans italienske operaer som ''Giulio Cesare''.<ref>Burrows, Donald. 2012. ''Handel'', second edition. Master Musicians Series. Oxford and New York: Oxford University Press.</ref>