Redigerer Otto Suhr (avsnitt)

=== Karriere ===
Som 28-årig, i 1922, ble han ansatt som sekretær ved ''[[Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund]]. ''Han var gift med Susanne Pawel, og paret bodde i Zehlendorf.

Fra 1933 til 1935 arbeidet Otto Suhr som redaktør for det berlinske uketildsskriftet ''[[Blick in die Zeit]]'' og dessuten som fri (frilans) skribent innen feltet næringsliv, blant annet for ''[[Frankfurter Zeitung]]'' og magasinet ''Deutscher Volkswirt''.{{Trenger referanse}}

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelse i 1933]] hørte Suhr til fagvegelsens undergrunnsarbeide og til motstandskretsen rundt [[Adolf Grimme]]. Av politiske grunner og på grunn av at hans hustru var jødinne, kom han også i [[Gestapo]]s søkelys. Mot slutten av krigen var han i fare for å arrestert, men han klarte i siste øyeblikk å komme seg unna.<ref>http://www.berlin.de/rbmskzl/regierender-buergermeister/buergermeister-von-berlin/buergermeistergalerie/artikel.4621.php</ref> Han og hustruen fant tilflukt hos Berlin-journalisten [[Herta Zerna]], som hadde skjult flere jøder fra Gestapo.<ref>[[Peter Böthig]], Stefanie Oswalt (Hrsg.): ''Juden in Rheinsberg. Eine Spurensuche.'' Edition Rieger, Karwe 2005</ref>

Otto Suhr var fra 1946 til 1950 sammen med [[Louise Schroeder]] utgiver av tidsskriftet ''Das sozialistische Jahrhundert'' som ble utgikk i (opplag: 20.000, under [[berlinblokaden]] sank dette til 10.000.{{Trenger referanse}}
[[Fil:Bundesarchiv_B_145_Bild-F002766-0003,_Erholungsreise_für_Berliner_Kinder.jpg|thumb|Otto Suhr (i midten av bildet)) på [[Tempelhof lufthavn]] i Berlin, 1955. Rundt 1800 barn fra Berlin ble sendt med amerikanske militærfly til «ferieforeldre» i Vest-Tyskland.]]
I 1946 ble han medlem av [[Vestberlin]]s parlament og var frem til 1954 parlamentets president. Han ble medlem av ''[[Det parlamentariske råd|Parlamentarisches Rat]]'' 1948/1949 og medlem av den vesttyske [[Forbundsdagen]] frem til 1952.

Han mottok i 1954 ''Großkreuz''-ordenen ([[Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland]]).

Ved valgene i desember 1954 tapte koalisjonspartnerne [[CDU]] og [[FDP]] med knapp margin sitt flertall og regjeringsmakten gikk over til [[SPD]] som hadde vunnet flertall i parlamentet, med én representants overvekt. Otto Suhr kunne egentlig ha dannet regjering alene, med Otto Suhr, som ble borgermester, ønsket et bredere grunnlag og regjerte med en SPD-CDU-koalisjonsregjering. Fra 1955 til sin død var han regjerende borgermester i Vest-Berlin.

21. juli 1957 ble han turnusmessig som regjerende borgermester i Berlin valgt til president i [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], men døde før tiltredelse. Hans etterfølger som regjerende borgermester, [[Willy Brandt]], gikk inn i vervet.