Redigerer Ottó Titusz Bláthy (avsnitt)

=== Utvikling av transformatoren ===
[[Fil:DBZ trafo.jpg|thumb|Prototypen for en transformator (Széchenyi István Memorial Exhibition [[Nagycen]]).]]

I 1884 tok han ut sin første patent på en automatisk spenningsregulator for likestrømsgeneratorer. Samme år utviklet han et [[wattmeter]] for vekselstrøm. En annen oppfinnelse var kwh-måleren, som Ganz vállalatok innledet produksjon av i 1889.<ref name="wb" />

[[File:ZBD team.jpg|thumb|[[Károly Zipernowsky]], Ottó Bláthy og [[Miksa Déri]] ble kjent som  ZBD-gruppen.]]

På slutten av 1800-tallet var nytten av elektriske kraftsystemer, altså systemer for produksjon og overføring av elektrisk energi, begrenset av korte overføringsavstander for likestrøm med lav [[elektrisk spenning|spenning]]. Lange avstander ga store overføringstamp. Ingeniørene som arbeidet på feltet fant ut at økt spenning kunne redusere dette problemet, men vanskene med å bygge generatorer for høye spenninger gjorde at forsøkene ble mislykket. Mellom 1884 og 1885 utviklet Bláthy sammen med sine to kolleger Miksa Déri og Károly Zipernowsky et nytt kraftsystem basert på en innretning som de ga navnet «[[transformator]]». En forutsetning for bruk av transformatoren var at kraftsystemet benyttet vekselstrøm.<ref name="wb" /> Transformatorer fungerer ikke i kraftsystemer for likestrøm og uten opptransformaring av spenningen blir det teknisk-økonomisk vanskelig å overføre elektrisitet over store avstander.

[[File:Transformer winding formats.jpg|mini|Skjematisk fremstilling av noen grunnformer av jernkjerner og viklinger for henholdsvis enfase- og trefasetransformatorer. «Core typ» omtales på norsk som kjernetransformator og «Shell type» benevnes manteltransformator.]]

De utviklet to versjoner av transformatoren kjent som henholdsvis kjerne- og manteltransformatoren. Forskjellen på disse var hvorledes viklingene og jernkjernen ble satt sammen. I kjernetransformatoren er det én jernkjerne i senter av hver vikling. I manteltransformatoren er det også en jernkjerne i senter av hver vikling, samtidig som vikingen også er omgitt av jernkjernen, se illustrasjon. Jernkjernene som de laget bestod av enten jerntråd eller jernplater. Déri stod bak de første praktiske eksperimentene, mens Bláthy var den som hadde ideen om at kjernen måtte bestå av en sluttet jernkrets.<ref name="ip" />

I løpet av høsten 1884 hadde Ganz vállalatok levert verdens fem første høyeffektive transformatorer for vekselstrøm, den første av disse enhetene forlot fabrikken i september 1884.<ref name="Halacsy (1961)">{{Kilde artikkel|etternavn=Halacsy|fornavn=A. A.|forfatter2=Von Fuchs, G. H. | tittel=Transformer Invented 75 Years Ago|publikasjon=IEEE Transactions of the American Institute of Electrical Engineers|dato=april 1961|bind=80|nummer=3|sider=121–125|doi=10.1109/AIEEPAS.1961.4500994|url=http://ieeexplore.ieee.org/search/freesearchresult.jsp?newsearch=true&queryText=10.1109%2FAIEEPAS.1961.4500994&x=29&y=16|besøksdato=29. februar 2012}}</ref>

Elektrisk kraftoverføring med vekselstrøm via transformatorer ble demonstrert på en nasjonal utstilling i Budapest i 1885. Hele utstillingen var opplyst med elektrisk lys, og selve overføringen ble gjort med spenning på 1350 [[Volt|V]] og 70 [[Hertz|Hz]]. Ved hjelp av 75 små manteltransformatorer ble spenningen nedtransformert for å forsyne 1067 glødelamper.<ref name="wb" /><ref name="ip" />

Det å koble lampene i [[Parallellkopling|parallell]] til hovedlinjene viste seg særlig nyttig. En annen nyvinning var den høye spenningen for overføringen, dette på grunn av stort omsetningsforhold i transformatorene ved henholdsvis generatoren og forbrukerne. Dermed hadde transformatorenes sekundærside der lampene ble tilknyttet, en spenning på bare 100 V. Dette førte til at spenningsfallet ble nesten uavhengig av endringer i lasten (antall lyspærer tilkoblet).<ref name="ip" />