Redigerer Oslo (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Oslos historie}}
[[Fil:Håkon Magnusson.JPG|miniatyr|120px|[[Håkon V Magnusson|Håkon V]] gjorde Oslo til hovedstad i 1314. {{Byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]
=== Tidslinje ===
* Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i [[Viken (historisk område)|Viken]], den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
* [[Oslo bispesete]] stiftes i 1070.
* Byen [[Brannskatting|brannskattes]] av [[Erik Emune]] (dansk konge) i 1137.
* [[Inge Krokrygg]] dør i kamp mot [[Håkon Herdebrei]] på isen under Ekeberg i 1161.
* [[Baglerne|Bagler]] og [[Birkebeinerne|birkebeiner]] kjemper i 1197.
* Birkebeiner kjemper mot bønder fra [[Viken (historisk område)|Viken]], på isen i [[Bjørvika]] i 1200.
* [[Slaget i Oslo 1240|Slaget i Oslo]] mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
* [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] motstår [[Erik Magnusson av Södermanland|Hertug Erik av Sveriges]] angrep i 1308.
* Kongemakten i [[Norge]] blir sentralisert i Oslo fra 1314.<ref name="NRK310114" />
* [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] angripes av [[Karl I|Karl Knutsson]] i 1449.
* Kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] og prinsesse [[Anna av Danmark]] gifter seg i Oslo i 1589.
* Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i 1624. Før [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen dette året]] lå byen øst for elva.
* Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Spor i tid | isbn = 8203322719 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304154 | side = }}</ref>
* [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] inntok byen i 1716.
* [[Folketelling]] holdes for første gang i 1769, og den teller {{formatnum:7469}} innbyggere i byen.
* Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget [[Kristiania amt|amt (fylke)]] i 1842.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 9788257308155 | isbn = 8257308153 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087 | side = }}</ref>
* [[Aker|Aker herred]] blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.

=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent {{formatnum:11000}} år gamle<ref>{{Kilde www|url=http://www.norark.no/prosjekter/elgsrud/viktige-steinalderfunn-i-oslomarka/|tittel=Viktige steinalderfunn i Oslomarka|besøksdato=2019-09-04|språk=no-nb|verk=Norark - Norsk arkeologi}}</ref>. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i [[steinalderen]]. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent {{formatnum:10400}} år gamle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.noblad.no/nyheter/gamle-nyheter-om-ekebergs-historie/s/2-2.09-1.5136480|språk=no-nb}}</ref> Her er også rike forekomster av [[Bronsealderen|bronsealder]]- og [[Jernalderen|jernalderminner]].{{Tr}}

===Vikingtiden og høymiddelalderen===
I [[vikingtiden]] var området som utgjør det moderne Oslo del av [[Viken (historisk område)|Viken]], som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor [[Harald Blåtann]]s danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært [[Olav Tryggvason]] (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong [[Valdemar Seier]], som døde i 1241.

=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge [[Snorre Sturlason|Snorres]] kongesaga grunnlagt rundt år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]]. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000.<ref>{{Kilde www|tittel = Tre norske middelalderbyer i 1970-årene : fornminnevern og utgravningsresultater : Hamar, Oslo, Tønsberg - Nasjonalbiblioteket|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/3717aa34f748d9366195171357e8f61c?index=3#0|verk = |besøksdato = 2015-11-22|forfattere = Riksantikvaren}}</ref> I 1070 ble Oslo [[Bispedømme|bispesete]]. Byens domkirke [[Hallvardskatedralen|Sankt Hallvardskatedralen]], ble reist på høyden ved [[Oslo torg]] på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som [[Oslo katedralskole]], ble grunnlagt i 1153.

[[Fil:Oslo Ladegård, Bispegata - 20050528.jpg|miniatyr|[[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] var Oslos tidligste markedsplass. Det årlige vintermarkedet ble holdt i hevd på Gamlebytorget til noe inn i 1640-årene. I 1725 ble [[Oslo ladegård]] reist ved torgets nordside, på kjellerne til [[Oslo Bispeborg|Oslo bispeborg]]. Gamlebyens trekanttorg er i dag usynliggjort av krysset [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] – [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]]. {{Byline|J. P. Fagerback, 2005}}]]

[[Slaget i Oslo 1240|Slaget i Oslo i 1240]], ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.

I løpet av [[høymiddelalderen]] ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til {{formatnum:3500}}. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnussons]], [[hertug]] over [[Østlandet|Øst-Norge]] mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] utvidet og [[Akershus slott og festning]] påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren [[Eirik II Magnusson|Eirik IIs]] død, valgte han Oslo som kroningsby. I [[1314]] ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid.<ref name="NRK310114" /> Den nyutnevnte [[Norges rikes kansler|rikskansleren]] fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et [[Riksrådet|riksråd]].<ref name="Molaug" />

Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under [[svartedauden]] ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. [[Reformasjonen]] reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene. {{Tr}}

Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte [[Oslohumanistene]] var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.{{Tr}}

[[Fil:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|miniatyr|venstre|150px|I 1624 befalte kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] av [[Danmark-Norge]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av Bjørvika under navnet Christiania. Maleri av Pieter Isaacsz.]]

=== Christiania fra 1624 ===
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|miniatyr|Christiania med [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og kvadraturen innenfor bymurene. [[Isaac van Geelkerck]]s Christianiakart fra 1648, det nest eldste kjente kart over byen]] Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og [[Oslo bispegård|Oslos daværende bispegård]]. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosterets]] østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

På [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] i Oslo står en statue av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], laget av [[Carl Ludvig Jacobsen]].
[[Fil:Akershus castle Oslo.jpg|miniatyr|[[Akershus slott og festning]], borggården med Romerikstårnet (i tegl) fra [[1633]] på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre{{Byline|Samuli Lintula}}]]

Christiania ble reist som en befestet by omgitt av [[Vollene (Christiania)|voller]] med [[bastion]]er og med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]], som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller ''kvarterer'' ble derfor kalt ''kvartalerne'', inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] om dette området.

Christian IV innførte også [[murtvang]] som brannforebyggende tiltak. Han påbød at [[adel]] og formuende [[Borgerskap|borgere]] skulle bygge i [[murverk]], mens jevne borgere kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50&nbsp;% av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av [[lafteverk]]. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]] ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30&nbsp;% av bebyggelsen og murhusene bare 20&nbsp;%.

Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5&nbsp;km² stort område som [[Bymarken|bymark]], felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde [[forstad|forsteder]], hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i [[1686]] ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye [[Oslo domkirke|domkirke]] reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, [[Magistraten i Christiania|magistraten]], et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «[[Borgerrepresentantene i Christiania – de 12 eligerede menn|de tolv eligerede menn]]», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.

I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere [[herredag]]er i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sprauten, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Byen ved festningen: fra 1536 til 1814 | isbn = 8202091438 | isbn = 8202091462 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 | side = }}</ref>

=== Hovedstaden Christiania ===
{{se også|Murbyen (Oslo)}}
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-7.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1889)]]
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Norge_og_Sverige/Oslo/Oslo|tittel=Oslo {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|besøksdato=2019-09-20|språk=da|verk=denstoredanske.dk}}</ref> Ved [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. [[Nicolai Wergeland]]s forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. [[Christian Fredrik]] selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-082|tittel=§ 68 {{!}} Grunnloven|besøksdato=2022-09-30|forfattere=Nora Naguib Leerberg|redaktører=Ola Mestad og Dag Michalsen|språk=no|verk=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|sitat=I Oslo Bys Historie hevdes det at Christiania ble rikets hovedstad ved kongevalget 17. mai 1814, ettersom det var da Norge ble et selvstendig rike med eget styre og det var her Kongen befant seg. Novembergrunnloven endret ikke på dette.51 Men under riksforsamlingen på Eidsvoll ble det aldri spesifikt uttrykket hvor i landet riket skulle styres fra.|doi=10.18261/9788215054179-2021-082}}</ref>[[Fil:City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg|miniatyr|Christiania fra Ekeberg anno 1800<br />[[Akvatintetsning|Akvatint]] av [[John William Edy]]]]Før [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slik ble Oslo hovedstaden|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/article40265.ece|besøksdato=2018-09-26|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Solveig|dato=2014-04-03|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180926205528/https://www.universitetsavisa.no/forskning/article40265.ece|url-status=død}}</ref> Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for [[stiftamt]]ene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av [[Zahlkassen]] ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der [[Bergseminaret]] allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. [[Stattholdere i Norge|Stattholderembetet]] ble nedlagt i 1771. Ifølge [[Knut Mykland]] hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.<ref>Maliks, J. (2012). [https://www.idunn.no/heimen/2012/01/grunnloven_og_regionene_hegemoni_kontinuitet_og_brudd Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd]. ''Heimen'', 49(01), 13–21.</ref>[[Fil:Monet banks fjord christiania 1895.jpg|miniatyr|''Fjord à Christiania'', av [[Claude Monet]] (1895).]]I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel {{formatnum:12000}} innbyggere i 1814, mens Bergen hadde {{formatnum:17000}}, og København til sammenligning over {{formatnum:100000}} innbyggere.<ref name="Kjeldstadli">{{ Kilde bok | forfatter = Kjeldstadli, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Oslo - spenningenes by: oslohistorie | isbn = 8253017456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408121 | side = }}</ref> De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver {{formatnum:5000}}–{{formatnum:6000}} innbyggere, og i [[hertugdømmene]] Flensborg med {{formatnum:13000}}, Altona med {{formatnum:23000}}, Kiel og Rendsborg med hver {{formatnum:7000}} og Glückstadt med {{formatnum:5000}}.

Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins [[Christian August]]. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] og [[Enevold Falsen]] kom også inn i kommisjonen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Eidsvoll 1814: hvordan grunnloven ble til | isbn = 8209105418 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091301020 | side = }}</ref> Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. [[Nicolai Wergeland]] foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Det Norske Storting gjennom 150 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050200011 | side = }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Grunnloven fra 1814|avis=Stortinget|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/|besøksdato=2018-09-26|dato=2014-03-12|språk=nb-NO}}</ref>

Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen.<ref name="Kjeldstadli" /> En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. [[19. århundre|1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|Universitetsbygningene]], [[Stortingsbygningen]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] i 1838, med [[Karl Johans gate]] som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i [[villa]]strøk som [[Homansbyen]]. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs [[Akerselva]] på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom [[østkant og vestkant i Oslo|østkant og vestkant]] som siden har kjennetegnet byen.{{tr}} På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681057_001 | side = }}</ref>

I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker#Aker herred|Aker kommune]] med {{formatnum:9551}} innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med {{formatnum:18970}} innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelsene]] var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles [[Murbyen (Oslo)|murbyen]] med leiegårder ble reist. Etter [[Kristianiakrakket|krakket i 1899]] falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til [[1910]]/[[1911]], da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1414-christiania-hovedstaden.html «Christiania – hovedstaden»]. Hentet 19. des. 2016.</ref>

=== Storbyen Oslo ===
[[Fil:Bølerlia (september 1957).jpeg|miniatyr|Etterkrigstiden ble preget av en massiv boligutbygging i den tidligere [[Aker]] kommune. Bilde fra [[drabantby]]en [[Bøler]] i 1957, der jorder og utmark måtte vike for blokkbebyggelse.]]
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[20. århundre|1900-tallet]].{{Tr}} En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for [[Etterstad]] var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan.{{Tr}} I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av [[Aker]] kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt {{formatnum:133000}} innbyggere.<ref>«[https://www.dagsavisen.no/oslo/kommunen-som-ble-slukt-av-oslo-1.1080868 Kommunen som ble slukt av Oslo]», ''Dagsavisen'', 8. januar 2018</ref> [[Oslo rådhus|Byens nye rådhus]] sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.

I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av [[drabantby]]er i det tidligere [[Østre Aker]] for å løse boligmangelen i Oslo. [[Grefsen]] og [[Kjelsås]] ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt [[Østensjøvannet]] hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da [[T-banen i Oslo|T-banen]] ble åpnet i 1966 og knyttet også [[Groruddalen]] til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med [[Fellestunnelen]].{{Tr}}

Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger<ref>Oslo bys historie, bind 1, sidene 14–34, Oslo 1991, ISBN 82-02-09141-1</ref> påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år [[1000]]; [[Kulturhistorisk museum]] uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. [[1025]]».<ref>«… går tilbake til ca.1025. Det er bygårder som har ligget mellom [[Vestre strete]] og [[Østre strete]]» : [http://www.khm.uio.no/utstillinger/oslo1000/side2.htm Kilder til kunnskap om Oslo for 1000 år siden] {{Wayback|url=http://www.khm.uio.no/utstillinger/oslo1000/side2.htm|date=20120426211326}}</ref>

Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at [[Snorre Sturlason|Snorre]] i ''[[Heimskringla]]'' forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]].