Redigerer Optikk (avsnitt)

=== Videre utvikling av optikk i middelalderen ===
I [[middelalderen]] ble de greske idéene om optikk gjenopptatt og utvidet av forfattere i [[den muslimske verden]]. En av de tidligste av disse var [[Al-Kindi]] (801 – 73) som arbeidet videre med aristoteliske og euklidske ideer om optikk. Han vektlegger emisjonsteorien siden den bedre kan kvantifisere optiske fenomener.<ref>Adamson, Peter (2006). "Al-Kindi¯ and the reception of Greek philosophy". In Adamson, Peter; Taylor, R.. The Cambridge companion to Arabic philosophy. Cambridge University Press. p. 45. ISBN 978-0-521-52069-0.</ref> I 984 skrev den [[Iran|persiske]] matematikeren [[Abu Sad al-Ala ibn Sahl]] avhandlingen ''Om brennende speil og linser''. Her blir en riktig lov om lysbryting tilsvarende Snells brytningslov formulert.<ref name="j1">{{Cite journal|doi=10.1086/355456 |last=Rashed |first=Roshdi |title=A pioneer in anaclastics: Ibn Sahl on burning mirrors and lenses |journal=Isis |volume=81 |issue = 3 |year=1990 |pages=464–491 |jstor=233423}}</ref> Han anvender denne loven for å beregne optimale former for linser og [[sfæriske speil]]. På begynnelsen av 1000-tallet skrev [[Al-Haitham]] ''Boken om optikk'' (''Kitab al-manazir'') hvor han utforsket refleksjon og brytning. I tillegg foreslår han et nytt konsept for å forklare syn og lys basert på observasjon og eksperimenter.<ref>{{Cite book|editor1-last=Hogendijk |editor1-first=Jan P. |editor2-last=Sabra |editor2-first=Abdelhamid I. |year=2003|title=The Enterprise of Science in Islam: New Perspectives |url=https://archive.org/details/enterprisescienc00hoge |pages=[https://archive.org/details/enterprisescienc00hoge/page/85 85]–118 |publisher=MIT Press |isbn=0-262-19482-1 |oclc=50252039}}</ref><ref>{{Cite book|author=G. Hatfield |contribution=Was the Scientific Revolution Really a Revolution in Science?|url= |isbn=9004101195 |editor =F. J. Ragep, P. Sally, S. J. Livesey |year=1996 |title=Tradition, Transmission, Transformation: Proceedings of Two Conferences on Pre-modern Science held at the University of Oklahoma |page=500|publisher=Brill Publishers}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Nader El-Bizri|title=A Philosophical Perspective on Alhazen's Optics|url=https://archive.org/details/sim_arabic-sciences-and-philosophy_2005-09_15_2/page/189|journal= Arabic Sciences and Philosophy |volume=15 |issue=2|year=2005|pages=189–218|doi=10.1017/S0957423905000172}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Nader El-Bizri|title=In Defence of the Sovereignty of Philosophy: al-Baghdadi's Critique of Ibn al-Haytham's Geometrisation of Place|url=https://archive.org/details/sim_arabic-sciences-and-philosophy_2007-03_17_1/page/57|doi=10.1017/S0957423907000367|journal=Arabic Sciences and Philosophy |volume=17 |year=2007|pages=57–80}}</ref><ref>{{Cite journal|journal=The Medieval History Journal|volume=9|page=89|year=2006|doi=10.1177/097194580500900105|title=The Gaze in Ibn al-Haytham|author=G. Simon}}</ref> Han avviste emisjonsteorien der stråler slippes ut av øyet. I stedet legger han frem ideen om at lyset spres i alle retninger i rette linjer fra alle steder der objektene blir observert og deretter inn i øyet. Dette uten at han selv riktig var i stand til å forklare hvordan øyet fanget lysstråler.<ref>{{Cite book| author1=Ian P. Howard |author2=Brian J. Rogers | title=Binocular Vision and Stereopsis | url=https://archive.org/details/binocularvisions00howa| year=1995 |publisher=Oxford University Press | isbn=978-0-19-508476-4 | page=[https://archive.org/details/binocularvisions00howa/page/7 7]}}</ref> Al-Haithams arbeidet ble i stor grad ignorert i den arabiske verden, men det ble oversatt anonymt til latin rundt år 1200. Dermed ble verket videre oppsummert og utvidet av den polske munken [[Vitelo]].<ref>{{Cite book|author1=Elena Agazzi |author2=Enrico Giannetto |author3=Franco Giudice |title=Representing Light Across Arts and Sciences: Theories and Practices |url= |year=2010 |publisher=V&R unipress GmbH |isbn=978-3-89971-735-8 |page=42}}</ref> På grunn av dette blir verket en  standardtekst innenfor optikk i Europa i de neste 400 år.<ref>[[Nader El-Bizri]], 'Classical Optics and the Perspectiva Traditions Leading to the Renaissance', in Renaissance Theories of Vision, eds. Charles Carman and John Hendrix (Aldershot: Ashgate, 2010), 11–30; [[Nader El-Bizri]], 'Seeing Reality in Perspective: "The Art of Optics" and the "Science of Painting"', in The Art of Science: From Perspective Drawing to Quantum Randomness, eds. Rossella Lupacchini and Annarita Angelini (Doredrecht: Springer, 2014), pp. 25–47.</ref>

På 1200-tallet skrev den engelske biskopen [[Robert Grosseteste]] tekster innenfor et bredt spekter av vitenskapelige temaer. Han diskuterer lys fra fire forskjellige perspektiver, som en [[erkjennelsesteori]] om lys, en [[metafysikk|metafysisk]] eller [[kosmogoni]]sk, en [[etiologi]]sk eller [[Fysikk|fysisk]], og en [[teologi]]sk,<ref>D. C. Lindberg, ''Theories of Vision from al-Kindi to Kepler'', (Chicago: Univ. of Chicago Pr., 1976), pp. 94–99.</ref> dette basert på verkene til Aristoteles og platonismen. Grossetestes mest berømte disippel [[Roger Bacon]], skrev verker som siterer et bredt spekter av nylig oversatte optiske og filosofiske verker, inkludert de av [[Al-Haitham|Alhazen]], Aristoteles, [[Avicenna]], [[Averroës]], Euclid al-Kindi, Ptolemaios, Tideus, og Konstantin den afrikanske. Bacon var i stand til å bruke deler av glasskuler som [[lupe]]r for å vise at lyset reflekteres fra objekter heller enn å sendes ut fra dem.

De første bærbare linser for permanent bruk ble oppfunnet i Italia rundt 1286.<ref>{{Cite book|first=Ilardi |last=Vincent |year=2007 |title= Renaissance Vision from Spectacles to Telescopes |url=https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC |location=Philadelphia, PA |publisher=American Philosophical Society |isbn=9780871692597 |pages=[https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC/page/n87 4]–5}}</ref> Dette var starten på den optiske industrien for sliping og polering av objektiver for briller som utviklet seg i Venezia og Firenze på 1200-tallet.<ref>[http://galileo.rice.edu/sci/instruments/telescope.html '&#39;'The Galileo Project > Science > The Telescope'&#39;' by Al Van Helden '&#39;]. Galileo.rice.edu. Retrieved 2012-06-10.</ref> Senere oppstod denne produksjonen i både Nederland og Tyskland.<ref>{{Cite book|author=Henry C. King |title=The History of the Telescope |url=https://books.google.com/books?id=KAWwzHlDVksC&pg=PR1 |year=2003 |publisher=Courier Dover Publications |isbn=978-0-486-43265-6 |page=27}}</ref> Brillemakere laget forbedrede linsetyper for korreksjon av syn basert mer på empirisk kunnskap fra observasjoner av effekten av linsene. De benyttet seg ikke av  datidens uferdige optiske teori. Teorien på denne tiden kunne knapt nok forklare hvordan briller egentlig fungerte.<ref>{{Cite book|author1=Paul S. Agutter |author2=Denys N. Wheatley |title=Thinking about Life: The History and Philosophy of Biology and Other Sciences |url=https://archive.org/details/thinkingaboutlif00agut_532|year=2008 |publisher=Springer |isbn=978-1-4020-8865-0 |page=[https://archive.org/details/thinkingaboutlif00agut_532/page/n30 17]}}</ref><ref>{{Cite book|first=Vincent|last=Ilardi|title=Renaissance Vision from Spectacles to Telescopes|url=https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC|year=2007 |publisher=American Philosophical Society|isbn=978-0-87169-259-7|page=[https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC/page/n221 210]}}</ref> Den senere  utviklingen av praktisk tilnærming og eksperimentering med linser førte til oppfinnelsen av  [[mikroskop]]et rundt 1595. Senere i 1608 ble [[refraktor]]teleskoper oppfunnet. Begge disse oppfinnelsene oppstod i brillemakerverkstedene i Nederland.<ref>[http://nobelprize.org/educational_games/physics/microscopes/timeline/index.html Microscopes: Time Line], Nobel Foundation. Retrieved April 3, 2009</ref><ref name="LZZginzib4C page 55">{{Cite book|first=Fred|last=Watson |title=Stargazer: The Life and Times of the Telescope |url= |year=2007 |publisher=Allen & Unwin |isbn=978-1-74175-383-7 |page=55}}</ref>