Redigerer Oppjekkbar plattform (avsnitt)

=== Leggene===
[[Fil:Seadrill west epsilon.jpg|left|thumb|350px|Den oppjekkbare plattformen West Epsilon som eies av selskapet [[Seadrill]] i Stavanger. {{Byline|Lars Christopher Nøttaasen, 2009}}]]Leggene er oftest [[fagverk]]skonstruksjoner med vertikale rør, og avstivere (engelsk ''bracer'') mellom de vertikale rørene. Store oppjekkbare innretninger har også ofte stivere mellom avstiverne (engelsk ''spanbreakers''). Spanbreakerne har som funksjon å redusere knekklengden på bracene.

Noen få plattformer har bare de vertikale rørene, som får da store dimensjoner med store rørdiametre og veggtykkelser.

De viktigste lastene på leggene er fra [[vekt]]ene fra skroget og dekket, samt [[bølger]]. Laster fra strøm og vind kan være viktige og er i Norge den viktigste bidragsytere. Noen steder i verden må en også gjøre omfattende [[jordskjelv]]analyser, men de betyr relativt lite i Norge. For områder med innsynking som på [[Ekofisk]] sjekker en også for at plattformene plutselig kan falle ned på grunn av [[Petroleumsreservoar|reservoar]]innsynking (engelsk ''sudden drop'').

Over tid vil leggene bli begrodd med ulike [[marine]] dyr og planter. De mest vanlige på norsk sokkel er [[rur]] og [[blåskjell]]. En slik vekst gjør at diameteren på leggene blir større og plattformene pådrar seg større [[bølgelaster]]. Tidligere unngikk en begroing ved å smøre leggene med spesielle belegg, men disse er ikke lenger tillatt brukt på grunn av [[miljø]]faren. Før en kan inspisere leggene er det nødvendig å rengjøre dem for groe. Det gjøres oftest med [[høytrykksspyling]].
 
[[Image:Rack and pinion animation.gif|thumb|right|Oppjekkingen av oppjekkbare plattformer foregår vanligvis med et tannhjulsystem som likner på dette. Antall tenner er normalt mindre enn vist på bildet, og jekkingen foregår mye langsommere. Jekkehastighet er opp mot 0,5 meter per minutt. {{Byline|Guam, 2005}}]]