Redigerer Operation Doomsday (avsnitt)

==Planer og forberedelser==
[[Fil:Squadron Leader J Macadam meets three Norwegian resistance fighters in Oslo following the arrival of British forces in Norway, 11 May 1945. CL2635.jpg|thumb|Britisk soldat i okkupasjonsstyrken hilser på norske milorg-mannskap. {{byline|Royal Air Force, CL 2635 Imperial War Museum.}}]]
[[Fil:Britiske styrker defilerer i Kongens gate (1945) (22723889429).jpg|thumb|Britiske soldater marsjerer i Kongens gate, Trondheim, 17. mai 1945. {{byline|Ingeborg Ranum.}}]]

=== Tidlige planer ===
De allierte begynte i 1944 planlegging av okkupasjonen av frigjorte områder i Europa, planverket ble kalt Operation Eclipse. Det var da klart at det ikke ville stå avgjørende slag mellom de allierte og Tyskland i Norge. Norge fikk en egen samordnet plan kalt ''Operation Apostle'' som bygget på Eclipse og skulle gjelde gitt at de tyske styrkene overga seg. Det ble laget varianter av Apostle avhengig av hvordan krigen utviklet seg: Apostle 1 forutsatte total tysk kapitulasjon, mens Apostle 2 gjaldt ved kapitulasjon bare i Norge. Britiske planlegger antok at de tyske styrkene i Norge etterhvert ville bli sterkt redusert i antall på grunn av behov for mannskap på kontinentet: Denne antakelsen holdt ikke fordi den tyske 20. Gebirgsarme høsten 1944 ble trakk ut av Finland og inn i Norge.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021110348052|tittel=Operasjon Doomsday og frigjøringen av Rogaland 1945|forlag=Forlagshuset Commentum|isbn=9788293641087|side=|utgivelsesår=2019}}</ref><ref name=":8" /><ref name=":02" /> 

Britisk etterretning antydet i februar 1945 at i en situasjon med Tyskland delt mellom øst og vest kunne oppmuntre tyske styrker til å holde på Danmark og Norge. Et tillegg til ''Apostle'' ble utarbeidet med to muligheter: landssetting av styrker fraktet over Nordsjøen eller landeveisoperasjon gjennom Sverige som da kunne bli trukket inn i krigen.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020111107546|tittel=Frigjøringen|etternavn=Færøy|fornavn=Frode|forlag=Norges hjemmefrontmuseum|isbn=8291107033|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> En alliert operasjon mot de tyske styrkene i Norge ville kreve omkring 10 divisjoner og ville være så omfattende at britisk og amerikansk demobilisering måtte utsettes. Eisenhower mente angrep over land var nødvendig og skisserte i slutten av april angrep på bred front over grensen fra Sverige med fokus på Narvik, Trondheim og Oslo.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001046|tittel="London-regjeringa". Norge i krigsalliansen 1940-1945. Bind 2: 1942-1945 Vegen heim|forfatter=Riste, Olav|forlag=Det Norske samlaget|isbn=8252109543|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>

I 1943 ble [[Scottish Command]], [[British Army|Storbritannias hær]] i Skottland, tildelt oppgaven med å planlegge mottagelsen av kapitulasjonen fra de tyske styrkene i Norge. En norske gruppe under ledelse av generalmajor [[Oscar Strugstad (den yngre)|Oscar Strugstad]] skulle bistå general Thorne i arbeidet.<ref name=":02" /> For å gjennomføre denne operasjonen hadde sjefen for Scottish Command, generalløytnant [[Andrew Thorne]], satt opp en egen stabsavdeling, Force 134, opprettet i oktober 1944. Major [[Paal Frisvold (offiser)|Paal Frisvold]] ble i desember 1944 knyttet til Force 134.<ref name=":1" /><ref name=":9">{{Kilde bok | forfatter = Frisvold, Paal | utgivelsesår = 1984 | tittel = Litt om det jeg var med på i de fem krigsårene | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = P. Frisvold | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042808034 | side = 47 }}</ref>

Den norske eksilregjeringen var bekymret for at tyske styrker i Norge ville fortsette kampen eller at den tyske ledelsen i Norge ville miste kontrollene over sine avdelinger. Mens kampene pågikk på kontinentet var ikke Churchill og Anthony Eden villige til å sette inn styrker i Norge. Tidlig i april 1945 tok den norske regjeringen initativ til å be om svensk beredskap; lignende initiativ høsten 1944 og vinteren 1945 hadde blitt avvist av Sverige. Den norske regjeringen ba 12. april Sverige om å sette forsvaret i full beredskap, noe som ble bestemt avvist av svenske myndigheter samtidig som den svenske forsvarsledelsen arbeidet med operasjonsplanen ''Redda Norge''. Britiske myndigheter var negative til svenske intervensjon. SHAEF la i slutten av april 1945 planer for frigjøring av Norge med makt via svensk territorium og svenske regjeringen var klare til å innlede militær drøftinger med de allierte tidlig i mai; drøftingene ble ikke noe av på grunn av den tyske kapitulasjonen.<ref name=":02" /> Kapitulasjonen i Danmark, Nordvest-Tyskland og Nederland gjaldt fra 5. mai og da kapitulasjonen i Norge gikk fredelig ble svensk medvirkning til frigjøring ikke aktuelt.<ref name=":11" /> 

Opprinnelig hadde Thorne planlagt å bruke en stor enhet, 52. infanteridivisjon, som hadde trent på kamp i fjellterreng og frakte disse til Norge sjøveien. Denne divisjonen ble i 1944 satt inn på kontinentet og var ikke tilgjengelig i Storbritannia på kort varsel. Det var heller ikke ledig kapasitet til båttransport på kort varsel.<ref name=":4" /><ref name=":6" /> Thorne hadde mye mindre styrker til rådighet i mai 1945 enn planlagt og samtidig var et stort antall tyske soldater i Norge blant annet på grunn av uttrekking fra Finland. Større styrker fra kontinentet ville det ta 4 til 6 uker å overføre til Norge etter tysk kapitulasjon.<ref name=":02" />

=== Endelig plan ===
En skissert nødløsning var å sende en [[Jager|destroyer]] med offiserer og lite mannskap til de 6 viktigste havnebyene. En annen nødløsning, med kodenavn ''Operation Doomsday'', la opp til begrenset landgang i Stavanger, Kristiansand og Oslo. Thorne håpet i først fase å kunne bruke noen hundre kommandosoldater fra [[Special Air Service|SAS]], et regiment fra Royal Air Force, norske fallskjermsoldater og på Østlandet 3 bataljoner polititropper fra Sverige.<ref name=":02" /> Thorne vurderte også muligheten for at norske styrker, hovedsakelig [[Milorg]], kunne gjennomføre den første fasen på egen hånd.<ref name=":10">Olsen, M. C. (2020). ''The Forgotten Army: The Norwegian Army-in-exile 1940-1945'' (Master's thesis, Universitetet i Oslo).</ref> Eisenhower bekreftet 5. mai at Thorne fikk en brigade av 1. airborne division (1. lutbårne divisjon) til rådighet for den innledende okkupasjon av Norge før en infanteridivisjon skulle overføres innen 30 dager. Force 134 skiftet navn til Allied Land Forces Norway ved ankomst Norge.<ref name=":1" /><ref name=":9" /> Den 1. luftbårne divisjon hadde fortsatt redusert kapasitet etter [[Arnhem-operasjonen|slaget ved Arnhem]].<ref name=":10" /> Etter 5. mai ble nye planer raskt lagt og britiske og amerikanske fly skulle frakte inn 8500 soldater og 600 kjøretøy til flyplassene Sola og Gardermoen.<ref name=":4" /><ref name=":6" /> Thorne hadde 6. mai en versjon av Doomsday med 24 timer beredskap og han regnet med at de luftbårne styrkene kunne være i Oslo 9. eller 10. mai.<ref name=":02" />

[[Den norske brigaden i Skottland]], USAs 474. infanteriregiment (forsterket med norsktalende amerikanere) og Storbritannias 1. airborne division var tiltenkt oppdraget som okkupasjonsstyrke. I slutten av mai 1945 ble i tillegg to britiske [[Brigade|infanteribrigader]] satt inn.<ref name=":0" /> General Roy Urquhart hadde kommandoen over de britiske luftbårne styrkene og de norske styrkene. Opprinnelig plan fra [[Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force|SHAEF]] var de vestallierte styrkene skulle utplasseres nord til og med Trøndelag. Nord-Norge skulle etter planen kontrolleres av en norsk brigade: Usikkerhet om de tyske styrkene i Nord-Norge var under kontroll førte istedet til at den ene britiske brigaden ble sendt til Tromsø. Thorne satte inn en britisk offiser til erstatning for den norske i Tromsø. De amerikanske infanteristene ble forlagt i eller ved Oslo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507029|tittel=Den norske hær i Storbritannia 1940-1945|forfatter=Fjærli, Eystein|forlag=Tanum-Norli|isbn=8251815827|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> Norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. Resten av Finnmark samt Troms til Lyngen ble styrt av den norske regjeringen i London.<ref name="Skodvin86">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref>{{rp|190}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dQ51.html|tittel=Norge «delt i tre» da frigjøringen endelig kom|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=13. mai 2015|fornavn=Nils Morten|etternavn=Udgaard|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":7" />

Den britiske 1. airborne division skulle avløses av en infanteridivisjon, men de skotske infanteristene ble i stedet holdt på kontinentet og de luftbårne styrkene under general Urquhart fikk i praksis ansvaret for å den gjennomføringen av okkupasjonen av Norge. Thorne var øverstkommanderende i Norge. Urquhart ble tildelt [[St. Olavs Orden]] med stjerne for sitt virke i Norge.<ref name=":1" />