Redigerer Oljeplattform (avsnitt)

== Typer av oljeplattformer ==
[[Fil:Oil_platform_in_the_North_SeaPros.jpg|thumb|Boreplattformen Deep Sea Delta (i dag Songa Delta) i Nordsjøen. Det høye tårnet er boretårnet som brukes når en borer etter olje og gass. Bommene som står ut til sidene er brennerbommer der gass brennes av. {{Byline|Foto: Erik Christensen|2006}}]]
Man skiller først og fremst mellom innretninger etter funksjon, som:
* flyttbare plattformer som er tilrettelagt for enkelt å kunne forflyttes fra sted til sted,
* produksjonsplattformer som er permanent plassert.

===Flyttbare plattformer ===
Dette er nesten alltid plattformer som ofte eies og driftes av redere, som stiller plattformen og maritimt personell til disposisjon. Leietakerne er i regelen oljeselskaper som tar over ansvaret for deler av virksomheten når plattformen er på arbeidsstedet og klar til bruk. 

De klassifiseres som regel etter funksjon som:
* Boreplattformer i de fleste tilfeller i dagligtale kalt ''[[borerigg]]'' eller ''leterigg'', brukes til lete- og produksjonsboringer.
* Boligplattformer som ofte omtales som [[flotell]] – flytende hotell.
* Produksjonsplattformer som oftest med egen innkvarteringsenhet. Brukes til å tømme mindre reservoaret før den flyttes videre.

Eller de klassifiseres etter type gjerne som:
* [[Halvt nedsenkbar plattform]]er.
* [[Strekkstagplattform]]er
* [[Oppjekkbar plattform]]er.
* [[Produksjonsskip|Skipsformet plattformer]] (engelsk ''monohull'').
* [[Lekter]]e.

Flyttbare plattformer klassifiseres også gjerne etter alder og størrelse som:

* Første generasjon boreplattformer: Understell av stål som står direkte på havbunnen.

* Annen generasjon boreplattformer: Halvt nedsenkbare borefartøyer fra midten av 1970-årene. Akergruppen leverte [[Aker H-3]] som kunne bore i 30 meter høye bølger. [[Odfjell Drilling]] bestilte den første, [[Deep Sea Driller]], som var ferdig i 1974. 

* Tredje generasjon boreplattformer: På 1980-tallet ble det boret på stadig dypere vann, kravene til sikkerhet ble skjerpet etter [[Alexander L. Kielland-ulykken]] våren 1980 og det ble boret i [[arktisk]]e strøk hele året. [[Treasure Saga]] er av typen GVA 4000 og er bygd ved [[Götaverken Arendal]] AB for [[Wilh. Wilhelmsen]] i 1983. Fartøyet kunne bore på dyp inntil 460 meter av brønner med en lengde på 7 620 meter.

* Fjerde generasjon boreplattformer: Halvt nedsenkbare enheter eller ''Jack-Up''.

* Femte generasjon boreplattformer: Større motorkraft og dekkskapasitet enn tidligere.

=== Produksjonsplattformer ===
[[Fil:StatfjordA(Jarvin1982).jpg|thumb|Betongplattformen Statfjord A til høyre og flotellet Polymariner til venstre. Det er en gangbro mellom de to plattformene. Flotellene leies inn når det er større ombygginger på plattformen, og det er for få lugarer. {{Byline|Foto: Jarle Vines|1982}}]]
Produksjonsplattformer er plattformer med stål- eller betongunderstell som bygges spesielt for én eller flere funksjoner på et produksjonsfelt, utplasseres for produksjonsperioden og demonteres eller fjernes når feltet er ferdig produsert. Eksempler på felt som er nedstengt og der oppryddingsarbeidet er utført er [[Odinfeltet]], [[Frøyfeltet]] og [[Friggfeltet]]. 

Produksjonsplattformer klassifiseres gjerne etter typer, som:
* Bunnfaste stålunderstell (som oftest [[Jacket (plattform)|jacketer]]) – dette er den mest brukte typen i Norge.
* Bunnfaste [[betongplattform]]er – som [[Doristank]]er eller [[Condeep-plattform]]er.
* [[Halvt nedsenkbar plattform|Halvt nedsenkbare plattform]]er – dette er den mest brukte typen av flytende plattformer i Norge.
* [[Strekkstagplattform]]er – som Snorre A og Heidrun.
* [[Oppjekkbar plattform]]er – som på Yme og Volve.
* [[Produksjonsskip|Skipsformede plattformer]] – som Balder, Jotun, Norne, Åsgard A og C, Petrojarl 1 og Petrojarl Varg.
* [[Lekter]]e – er ikke brukt i Norge, men er vanlige i Afrika og Mexicogulfen.
* [[Bøye]]r – som på Goliatfeltet og lastebøyer.
* [[Sparbøye]]r – som planlagt på [[Aasta Hansteen-feltet]].
* [[Compliant tower plattform]]er – har så langt ikke vært brukt i Norge.

Noen eksempler på forskjellige typer faste plattformer:
* Kombinerte bore-, produksjons- og boligplattformer med betongunderstell – som [[Statfjordfeltet|Statfjord-]] og [[Gullfaksfeltet|Gullfaksplattformene]].  
* Prosess- og boliginnretning med betongunderstell – som [[Osebergfeltet|Oseberg A]].
* Boligplattform med stålunderstell – som [[Ekofiskfeltet|Ekofisk]] 2/4-H.
* Oljelagerplattformer – som Ekofisktanken (2/4-T) i betong.
* Flammetårnene på Ekofisksenteret, som kun har som funksjon å brenne gass.
* Brostøtteplattformene på Ekofisksenteret, som har som funksjon å støtte opp broer mellom to andre plattformer.
* Bore- og produksjonsinnretning med stålunderstell – som Oseberg B.
* Integrert bore-, bolig og produksjonsplattform med stålunderstell – som Oseberg C.
* Gassprosesseringsinnretning med stålunderstell – som Oseberg D.
* Bolig- og produksjonsinstallasjon med skipsformet stålunderstell – som på [[Balderfeltet]].
* Pumpeplattformer som B11 og H7, som bidrar til å få ført gass fra blant annet [[Ekofiskfeltet]] til land.