Redigerer Oljelense (avsnitt)

===Operative utfordringer ved bruk av konvensjonelle oljelenser===  
Ved operasjon av konvensjonelle oljelenser langs kysten må man forholde seg til mange strømmer.
*Kyststrømmer er vanlig langs de fleste kyster og disse kan ha betydelig styrke. Den norske kyststrømmen som går langs hele kysten har en gjennomsnittsfart på mellom 0,3 og 0,8 knop som i seg selv er nok til at en konvensjonell lense feiler. 
*Tidevannstrømmer snur hver 6. time og setter opp et komplekst strømbilde som kan variere meget selv på et begrenset geografisk område og varierer i styrke fra dag til dag. I trange sund eller der det er undervannsskjær kan strømmen lett komme opp i mange knop, men selv på åpne fjordområder kan den bli betydelig og ofte over 0,7 knop. 
*Vind generer en overflatestrøm på omtrent 2–4 % av vindhastigheten (Coastal and Ocean Engineering, John Fenton, 2010). Ved laber bris på 7,9 m/s vil det genereres en overflatestrøm på 0,3–0,6 knop som alene kan få en oljelense til å feile. I overflaten, der oljen er, er strømmen sterkest, og selv ved en svak vind på 1,6 m/s vil det gerereres en overflatestrøm ned til 0,1 m på 0,17 knop som er sterk nok til at den må tas med i operative beregninger (Haines, Bryson, An Empirical Study of Wind Factors in Lake Mendota, Fig.5). 
*Elveutløp i sjø skaper komplekse lokale strømmer da det lette ferskvannet på toppen vil flyte utover siden det ligger oppå det tyngre sjøvannet. 
*Lokale strømmer som [[Utgående strøm|utgående strømmer]] og dragsug fra bølger som bryter mot kysten kan skape tilleggsstrøm ved for eksempel bruk helt inntil strandsonen.
*Orbitalstrøm i ikke-brytende bølger (dønninger) på dypt vann er sirkulær transport av væske (partikler) med en diameter nær høyden på bølgen for ikke-brytende bølger. En bølge på 1 m med en periode på 9 sek vil ha en lokal maksimalstrøm på 2,6 knop ytterst. Siden dette er en sirkelstrøm med begrenset utbredelse i dybden, og oljelensen lokalt vil kunne være fleksibel horisontalt, kan ikke knopsgrensen på 0,7 brukes direkte som grense for feiling av oljelensen på grunn av bølger. Mekanismene her er komplekse og ikke fullt ut kartlagt, men det som er helt sikkert, er at oljelensen feiler ved mye lavere strøm enn på flatt hav, blant annet på grunn av induksjon eller provosering av hydrodynamisk sug. 
* Ved brytende, vinddrevne bølger vil fronten av bølgen skape kraftig lokal strøm inn mot lensen i tillegg til den vindgenererte strømmen, og det er ikke rapportert om konvensjonelle oljelenser som har fungert i brytende, vinddrevne bølger utover mindre bølger i havner og lignende. 
*Tauing av oljelensen vil med hensyn til tap av olje ha samme effekt som strøm. Det har bygget seg opp forståelse for at GPS alene er et ubrukelig verktøy til å måle fart ved tauing av oljelense. Likevel er det svært vanskelig å taue en oljelense over tid uten på noe som helst tidspunkt å passere kritisk strømgrense. Det er gjort forsøk med å måle hastighet gjennom vannet og så låse omdreiningen på motoren for å ha jevn fart gjennom vannet. Dette er likevel svært vanskelig, da for eksempel en redusert avstand mellom båtene fører til mindre motstand fra lensen og dermed høyere fart gjennom vannet. En annen faktor er at overbygget på taubåten og fribordet på lensen fungerer som seil, og i medvind kan dette være nok til å passere kritisk grense. Når lensesystemet for eksempel passerer et nes og møter motstrøm, kan massen fra taubåtene kortvarig forårsake for høy hastighet. Også behov for manøvrering av tauefartøyene kan tvinge dem til å bruke mer motorkraft, og oljelensen passerer da kritisk grense. For å samle opp olje fra en ''blowout'' er det forsøkt med fartsmåler gjennom vann montert på lensene med alarm på broen. Dette fungerer kortvarig, men hovedproblemet da er at man ved litt strøm (og eller vind) er tvunget til å drive vekk fra utslippsstedet. Oljeflaket øker i bredde med ca. 10 m pr. minutt i sjøen, og etter hvert som lensesystemet fjerner seg fra utslippsstedet, vil bredden på oljeflaket øke inntil lensen ikke har noen effekt, da mesteparten av oljen driver på sidene av lensen. 
*Propellstrøm fra slepefartøy, spesielt når fartøyet svinger slik at propellstrømmen går inn i lensen, går lett over 0,7 knop og fører til tap av eventuell oppsamlet olje. 

Ved bruk på sjøen vil kyststrømmer, tidevannsstrømmer, lokale strømmer som elveutløp, propellstrøm fra fartøy, orbitalstøm i bølger, samt eventuell tauing komme på toppen av vinddrevet strøm. Summen av disse faktorene gjør at det under reelle feltforhold kun vil være unntaksvis, og da i helt rolige farvann uten strøm, vind og bølger, at konvensjonelle oljelenser faktisk fungerer, og det er grunn til å spørre seg om beredskapen disse gir kun er illusorisk.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*