Redigerer Olga Eggers (avsnitt)

== Forfatterskap ==
I sin første [[roman]], ''Zigøjnerblod'' fra [[1903]], var Eggers opptatt av kvinners seksuelle frigjøring. I [[1904]] kom romanen ''Moderne Ægteskab'', fulgt av ''Den røde Synd'' i 1908. Morsfølelse ansees som medfødt hos kvinner, også i forhold til [[Adopsjon|adoptivbarn]], som hun beskriver det i ''En grim Kvindes Bekendelser'' fra [[1909]] og ''En Mor'' fra [[1919]]. I sin siste roman, ''Erotik'' fra [[1932]], beskrives tre kvinner og deres ulike skjebner. To søstre, den ene ulykkelig gift med en velhavende mann, den andre lykkelig gift med en fattig mann som hun har fire barn med. Den tredje kvinnen er søstrenes ugifte venninne. Hun har en gang elsket og tapt, og forsørger seg selv uten utsikt til å få barn eller økonomisk trygghet. Alle tre er bundet av omstendigheter de er uten innflytelse på. Den ulykkelige gifte forelsker seg og bryter ut av sitt ekteskap, bare for å vrakes av både sin mann og sin elsker. Hennes søster blir gravid igjen, og ser ingen annen utvei enn abort siden hun ikke har råd til et femte barn. Men aborten er feilslått, og barnet blir født [[Funksjonshemning|handikappet]].<ref>{{Kilde www |url=http://nordicwomensliterature.net/article/women-day |tittel=Women of the Day {{!}} Nordic Women&x27;s Literature |besøksdato=2018-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170217035647/http://nordicwomensliterature.net/article/women-day |arkivdato=2017-02-17 |url-status=død }}</ref> Boken er på tross av sin tittel ikke erotisk, men et indignert argument for kvinnens rett til fødselskontroll og abort. Den er et oppgjør med [[hykleri]]ske og handlingslammede leger, og et rop om forbedret sosiale og økonomiske vilkår for [[arbeiderklasse]]familiene. Forsvaret for tilgangen til [[prevensjon]] og abort av sosiale årsaker ledsages av [[Eugenikk|rasehygieniske]] argument, som den gode lege uttrykker det: "Arbejd for, at man med alle Midler forhindrer Abnorme og Sindssyge i at formere sig. Det er selvmorderisk af en Stat at ruinere Borgerne med et Utal af Sindssygehospitaler og Hjem for Idioter, naar man smertefrit og uden synderlig Gene for de stakkels Skabninger kunde umuliggøre, at de forplanter sig."

[[Dansk biografisk leksikon]] fra [[1935]] beskrev Olga Eggers' forfatterskap slik: "Underholdningslitteratur, men med Retning opad mod mere kunstnerisk Holdning." Eggers befant seg i [[triviallitteratur]]ens grenseland med beskrivelser av romantisk sanselighet, noen ungpikebøker, populære omskrivninger av skuespill som ''[[Elverhøj (skuespill)|Elverhøj]]'' og historiske [[føljetong]]er. Allikevel fortsetter Oluf Friis: "Sit bedste har hun ydet i sine erotiske-psykologiske Nutidsskildringer...af hvilke især maa fremhæves 'En grim Kvindes Bekendelse' (1909), der fik en anerkendende Anmeldelse af Georg Brandes." Olga Eggers livsvarige forfatterstøtte ble satt i bero i juni [[1942]], mens man ventet på utfallet av Høyesterettssaken som til slutt endte med domfellelse og bortfall av forfatterstøtten.