Redigerer Olga Bjoner (avsnitt)

=== Bondekvinnebevegelsen ===
Olga Bjoner var formann i bondekvinnebevegelsen fra [[1921]] til [[1940]]. Hun startet i [[1921]] det første bondekvinnelaget. Da hun forlot bevegelsen, telte den 500 lag og 25 000 medlemmer. Bjoner var en etterspurt foredragsholder i 1930-årene og redaktør av bondepressens kvinnesider.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 42-43}}</ref>

Da [[Peder Kolstad]] dannet [[Bondepartiregjeringen]] i [[1931]], var Olga Bjoner på tale som [[statsråd]]. Hun ville i så fall blitt den første kvinnelige statsråd i Norge. Når det ikke ble noe annet, ble det blant annet begrunnet med hennes bosted, at man kunne ikke ha både statsministeren og en statsråd fra [[Østfold]] i samme regjering.{{Tr}}

[[Betzy Kjeldsberg]] var leder for Kvinneorganisasjonenes komité for kostholdsmesser, og i mai [[1936]] ble Olga Bjoner valg til nestleder. Samme høsten skaffet hun seg en ettroms hybel i Fagerborgveien 48 i Oslo for å gjøre [[pendling|pendlerlivet]] sitt enklere.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 136)</ref> Våren etter flyttet hun til en liten leilighet i femte etasje i nybygde [[Bygdø allé]] 20. Med okkupasjonen fikk hun ønsket sitt oppfylt om leilighet øverst, i niende etasje, da engelskmannen i nr 902 rømte landet.<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 189)</ref> 

I juni [[1938]] fikk hun et [[cruise]] med [[«Wilhelm Gustloff»]] til [[Lisboa]] og [[Roma]] som den første av 200 gjester og 800 andre passasjerer. [[Hitler]]s søster var også om bord: «Men hun vakte ingen større interesse,» skrev Bjoner. «Jeg tror tyskerne betrakter sin elskede fører som helt isolert fra sine nærmeste(...)Han tilhører sitt folk, ikke sin familie.»<ref>Bjørn Steinar Meyer: ''Olga Bjoner'' (s. 16) 
</ref>