Redigerer Olavsklosteret i Stavanger (avsnitt)

== Klosterets eiendommer ==
Klosteret viktigste bygning må ha vært kirken – Olavskirken. I 1299 skulle presten Erik (i [[Sandnes]]) ha gravplass ved Olavskirken.  En må altså kunne gå ut fra at Olavskirken hadde en kirkegård.

[[Utstein kloster]] overtok en gang før 1318 godset i Stavanger. Flere tomter i Stavanger tilhørte [[Utstein kloster]] i middelalderen, og har trolig opprinnelig vært eid av Olavsklosteret.

Fra 1537 til 1665 var Utstein klosters eiendommer i byen eid av kongen. De omtales som sankt Oles grunner, og utstrekningen er vist i figur 113.  Men dette var likevel bare deler av klosterets opprinnelige eiendom. Det lå fra [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og opp til [[Kleiva]]. Det var da disponert av Utstein kloster, men det ble ført et eget regnskap for disse.

I 1318 overlot abbeden på Utstein til biskopen en omkring fem meter bred vei mellom åkrene og badstuene i Stavanger – nede fra vatnet og opp til gårdsledet som gikk til Olavskirken.  Vatnet kan tolkes både som Vågen og Breiavatnet.  Men her vises det nok til Breiavatnet. Det viser at klosterets eiendommer strakk seg til Breiavatnet. Biskopen kan ha overtatt jordstykket for å forenkle tilkomsten til Eiganes. Så biskopen kjøpte trolig Eiganes av klosteret, en gang før 1318. I 1387 solgte abbeden i Utstein kloster en møllehustomt med vatn (dam?) som abbeden og Olavskirken i Stavanger eide.  Bak på dokumentet står at det er om møllehuset i elva. Kombinasjonen elv og dam finner en bare i [[Kannikbekken]] og Skolebekken. Det var en dam nederst i dagens Nygate, og det var en dam i [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] ved [[Rogaland teater]]. I 1299 ble korbrødrene i Domkirken tildømt en åker og tilstøtende områder vest for Olavskirken.  Vest for kirken var Olavskleivå, men det kan ha vært en mindre eiendom.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf.</ref> 

Byggingen av det nye klosteret på Utstein og driften, må ha vært kostbar. Trolig solgte klosteret Eiganes til biskopen, samt Kannik og Grimsageren til korprestene for å skaffe penger. De beholdt i Olavskirken og det nærmeste området omkring. Bakgrunnen for striden med korprestene kan være uenighet om hva som var solgt.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf.</ref>

30. april 1444 stadfester abbeden på Utstein salg av tuftene som heter ”neste” [[Kriken (Stavanger)|Kriken]]. Det var trolig en eiendom ved [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. 15. september 1530 solgte abbeden på Utstein gården Kokkshus eller Kokkegrunnen. Det var trolig Nedre Strandgate 3 eller naboeiendommen i øst.

[[Asgaut Steinnes]] argumenterte for at kong [[Magnus Erlingson]] omkring 1163 delte et stort eiendomsgods på [[Jæren]] mellom Olavsklosteret og [[Halsnøy kloster]]. Olavsklosterets eiendeler ble så overtatt av Utstein kloster. En kan argumentere mot denne konklusjonen med at en ved eiendommer i Stavanger som hadde tilhørt Olavsklosteret, alltid fortalte at det kom fra Olavskirken eller Olavsklosteret. Arne Kvitrud argumenterte med at vi ikke kjenner  gavebrevet, så gaven kan like gjerne vært gitt til klosteret ved Domkirken. Eiendommene kan så ha blitt fordelt videre til Olavsklosteret.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf.</ref>