Redigerer Olav Engelbrektsson (avsnitt)

== Erkebiskopens medarbeider ==
[[Fil:Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-9.jpg|thumb|Nidaros var Norges kirkelige sentrum i middelalderen. Nidarosdomen i [[Gerhard Schøning|Schønings]] bok fra 1762, etter kobberstikk fra 1661.]]

Olav Engelbrektsson nevnes som kannik i Oslo etter oppholdet i Rostock, men blir allerede i mai 1515 nevnt som kannik i Nidaros. I desember samme år ble han med pavelig provisjon fra [[Leo X]] utnevnt til dekanus i Nidaros, etter den avdøde Peter Jonsson Stut. Til tross for at Olav bare var i tredveårene, var han den fremste mannen i domkapitlet etter erkebiskopen selv, danske [[Erik Valkendorf]].<ref>[[#Koht|Koht (1951)]], s. 48 og [[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 255–256.</ref> Foruten [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]], [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Hamar bispedømme|Hamar]] var bispedømmene i de gamle norske skattlandene underlagt erkebiskopen i Nidaros: [[Hólar]] og [[Skálholt]] på Island, [[Garðar bispedømme|Grønland]], [[Kirkjubøur bispedømme|Færøyene]], [[Orknøyenes bispedømme|Orknøyene og Shetland]] og [[Sodor og Man bispedømme|Man]].<ref>[[#Imsen|Imsen (2003)]], s. 15–45.</ref>

Olav Engelbrektsson hadde ansvaret for gjennomføringen av gudstjenestene i [[Nidarosdomen]] (Kristkirken), og satt trolig i redaksjonen for [[messe (katolsk)|messeboken]] ''Missale Nidrosiense'', som var den første trykte, norske boken. Sammen med [[kantor]] Peter Sigurdsson fikk erkebiskop Valkendorf trykt boken i [[København]] i 1519. «Med sin omhyggelige behandling av den latinske tekstform», mente kirkehistoriker [[Oluf Kolsrud]], er den «et ypperlig bevis for Olavs lærdom».<ref name="NBL" /> Senere utkom også den [[liturgi]]ske boken ''Breviarium Nidrosiense''. Erkebiskopen må ha hatt tillit til Olav, som ble hans official, altså leder for den kirkelige rettergangen i erkebispedømmet. Det ser også ut til at Olav var erkebiskopens økonom og regnskapsfører.<ref>[[#Koht|Koht (1951)]], s. 48 og [[#NBL|Rian (2000)]].</ref>

Fra tidlig på 1500-tallet søkte kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] å svekke erkebispesetets makt i Norge. Erkebiskopens [[setesvenn]]er ble skattlagt, kirkens domsrett ble begrenset, og geistlighetens adgang til å drive handel, ble innskjerpet. Valkendorf var utnevnt av kongen selv, ikke domkapitlet, men ønsket i 1521 å tale kirkens sak for kongen. Da Valkendorf reiste sørover, gikk stiftsstyret over til domkapitlet, hvor Olav Engelbrektsson var formann. Uvær tvang Valkendorf i havn i [[Amsterdam]], hvorpå kongen anklaget ham for å rømt landet og ranet domkirken. Valkendorf bestemte seg for å reise til [[Roma]] for å søke gehør hos paven.<ref>[[#Hamre|Hamre (1998)]], s. 255–256 og [[#Dybdahl|Dybdahl (2005)]], s. 119–120.</ref>