Redigerer Odda (avsnitt)

== Historikk ==

=== Turisme og hotelldrift ===
Før industrivirksomheten i Odda begynte rundt 1910, var Odda et populært turistmål som blant annet tiltrakk seg mange utlendinger som ville oppleve det naturskjønne området med isbreer, fjorder og fossefall.<ref name=":4" /> Dette la grunnlaget for at flere startet hotelldrift på stedet. 

Noen av de mest populære utfartsmålene for turister som besøkte Odda, var [[Låtefossen]] og [[Espelandsfossen (Odda)|Espelandsfossen]].<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838131|tittel=Det gamle Odda : et billedalbum|forlag=Odda fotoklubb|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> 

==== Skysstasjon, dampskipskai og damskipsekspedisjon ====
Baard Jakobsen Aga (1812–1895) fikk landhandlerbevilling på Odda i 1861, og overtok i 1864 skysstasjonen som var i drift på Odda. Så [[Tomtefeste|feste]]<nowiki/>t han en ny tomt der han bygde et hotell som ble kalt vekselvis Prestegårds Hotel og Agas Hotel. I 1868 ble han poståpner og dampskipsekspeditør, og han fikk deretter bygd dampskipskai og ekspedisjonshus på Almerket.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208046|tittel=Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 2 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda|forfatter=Kolltveit|fornavn=Olav|forlag=Bygdeboknemnda|utgivelsessted=|side=202|utgivelsesår=1967}}</ref> Han hadde tidligere utvidet hotelldriften, men i 1888 innviet han et nytt hotellbygg, «nye Agas Hotel».<ref name=":5" /> På 1900-tallet ble det store hotellbygget tatt i bruk til andre formål, blant annet Ritas bakeri, som førte til at bygningen ble kalt «Ritagården» på folkemunne. Agas Hotel/Ritagården ble revet i 1978.<ref name=":6" />

==== Fra gjestgiveri til Hotel Hardanger ====
Starten på hotelldriften på Odda skjedde rundt 1845, da en mann ved navn Monsen startet et gjestgiveri på stedet.<ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Brand på Hardangerstationen Odda|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_18950812_131_5222_1|side=1|avis=Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942)|dato=1895-08-12}}</ref> Monsen gikk konkurs på 1860-tallet, og gjestgivergården ble kjøpt av en mann ved navn Wetshus. Han drev hotellvirksomheten videre.<ref name=":1" /> Etter at Wetshus var død, ble de to brødrene Sven og Mikal Tollefsen hans etterfølgere på begynnelsen av 1880-tallet, med økonomisk støtte fra en rik engelskmann.<ref name=":1" /> Brødrene Tollefsen gjennomførte en stor ombygning av det tidligere gjestgiveriet.<ref name=":1" /> Da Sven Tollefsen døde ble Mikal Tollefsen hotellets eneeier.<ref name=":1" /> 

Tollefsen kjøpte også Agas Hotel, som Baard Jakobsen Aga hadde startet.

Den 9.&nbsp;august 1895 ble det daværende Hotel Hardanger totalskadet i en brann.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Stor Brand i Odda|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18950810_28_242_2|side=1|avis=Bergens Tidende|dato=1895-08-10}}</ref> Brannen oppstod i Hotel Hardanger, men også 7–8&nbsp;nabobygg tok fyr.<ref name=":0" /> Det ble sagt at brannen skyldtes at kammerpiken til en engelsk hotellgjest hadde latt et lys eller en parafinlampe bli stående ved et åpent vindu, og at gardinen hadde tatt fyr – ettersom det var svært varmt stod de fleste vinduer i hotellet åpne, og dette førte til at ilden bredte seg med stor hastighet.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Brannen startet ved 12-tiden om formiddagen.<ref name=":1" /><ref name=":0" />

Befal og mannskap på dampskipet «Vega» – som tilfeldigvis lå til kai i Odda da brannen startet – klarte i løpet av tre timer å få slukket brannen(e) ved hjelp av brannslukkingsutstyr fra skipet.<ref name=":0" /> De klarte blant annet å redde posthuset, mens telegrafbygningen gikk tapt.<ref name=":0" /> Også det konkurrerende Jordals Hotel, som ble drevet av Jacob Jordal, ble reddet. 

Hotel Hardanger var forsikret, og ''Bergens Tidende'' skrev at forsikringssummen var på 90&nbsp;000&nbsp;kroner, men publiserte også en anonym kildes bedømmelse av at hotellkomplekset var verd 200&nbsp;000–250&nbsp;000&nbsp;kroner, og at eieren – Mikal Tollefsen – trolig hadde lidt et betydelig økonomisk tap på grunn av underforsikring.<ref name=":0" /> Ingen mennesker kom til skade i brannen.<ref name=":0" />

Kort tid etter brannen i 1895 startet Tollefsen å bygge et nytt og større hotell på branntomten. Det nye hotellet stod ferdig 24.&nbsp;juni 1896, og hadde 170&nbsp;hotellsenger fordelt på 110 gjesterom. Arkitektonisk var det en blanding av sveitserstil og dragestil, med tårn og utspring.<ref name=":7" />

Hardanger Hotel nevnes blant annet i en fransk reiseskildring som ble utgitt i 1897.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508059|tittel=A travers la Norvège et Spitzbergen|forfatter=Letellier, Maurice|forlag=Lamulle & Poisson|utgivelsessted=|side=|sider=253-254|utgivelsesår=1897}}</ref>

I 1913 reiste eieren av Hotel Hardanger erstatningssak mot de to fabrikkene – en [[cyanamid]]<nowiki/>fabrikk og en [[karbid]]<nowiki/>fabrikk – som hadde startet opp i Odda få år tidligere, fordi fabrikkdriften medførte så stor forurensning og vond lukt at det gikk ut over hotelldriften. Nabolovens bestemmelser var rettsgrunnlaget for søksmålet.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208047|tittel=Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda|forfatter=Kolltveit|fornavn=Olav|forlag=Bygdeboknemnda|utgivelsessted=|side=|sider=46-47|utgivelsesår=1967}}</ref> Retten ga saksøkeren medhold i at de to fabrikkene var pliktig til å betale erstatning for ulemper og tap som hotellet hadde lidt etter 2. august 1911, men ikke for at Odda var blitt mindre idyllisk og dermed attraktiv for turister. Erstatningssummen skulle fastsettes etter at det var avholdt [[Skjønn (vurdering)|skjønn]], og skjønnsforretningens resultat forelå ikke før i 1922. Da var begge fabrikkene gått konkurs, og hotelleier Mikal Tollefsen var død.<ref name=":2" />

==== Hotel Hardanger blir til rådhus ====
I 1917 kjøpte kommunen Hotel Hardanger, for å omgjøre bygget til [[rådhus]].<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208047|tittel=Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda|forfatter=Kolltveit|fornavn=Olav|forlag=Bygdeboknemnda|utgivelsessted=|side=|sider=75-78|kapittel=Kjøpet av Hotel Hardanger og andre kjøp|utgivelsesår=1967}}</ref> Hotellet hadde da stått nærmest tomt året rundt, fordi industrivirksomheten på stedet hadde medført at turistene uteble.<ref name=":3" /> 

Hotellets såkalte «Kongerom» ble ominnredet til formannskapskontor og herredsstyresal. Etter hvert rommet det nye rådhuset også en rekke andre virksomheter, som kino, politikammer, legekontor og bank.<ref name=":3" /> Det gamle hotellet var i bruk som Odda Rådhus frem til et nytt bygg ble innviet i 1957; fra da av ble det tidligere Hotel Hardanger omtalt som ''Odda gamle rådhus''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208047|tittel=Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda|forfatter=Kolltveit|fornavn=Olav|forlag=Bygdeboknemnda|utgivelsessted=|side=|sider=210-2013|kapittel=Odda nye rådhus|utgivelsesår=1967}}</ref> Dette bygget ble revet i 1976.<ref name=":6">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Ritagården skal rivast: har vore hotell, bank og bakeri|utgivelsessted=Ullensvang|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hardanger_null_null_19780128_65_8_1|side=4|avis=Hardanger|dato=1978-01-28|sitat=I 1976 vart Odda gamle rådhus, alias Hotel Hardanger, jamna med jorda, og det hasta då slik med å få det gjort at saka tolde ikkje utsetjing.}}</ref>

==== Jordals Hotel blir til Hardanger Hotel ====
I 1917 ble Jordals Hotel kjøpt av familien Melkeraaen, som drev hotellet videre i 68&nbsp;år. Underveis skiftet de navn på hotellet, til Hardanger Hotel.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Hardanger Hotel : På ny Oddas storstue|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19850925_90_220_1|side=7|avis=Haugesunds Avis|dato=1985-09-25|sitat=- Det var far som overtok det som den gang het Jordals Hotel, forteller Martin Melkeraaen til Haugesunds Avis. - Jordals Hotel ble satt opp i 1890 og var hotell i de samme bygningene fram til begynnelsen av 60-årene. {{!}} Tidlig i 60-årene sto det nåværende hotellet klart, for fem, seks år siden ble det bygd ut.}}</ref>

Hardanger Hotel, som var en trebygning i sveitserstil, ble revet i 1962, og et nytt femetasjers hotellbygg ble innviet 1.&nbsp;juli 1963.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090208047|tittel=Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid. 3 1 : Bygdesoga 1913-63 : gards- og ættesoga : Odda|forfatter=Kolltveit, Olav|forlag=Bygdeboknemnda|utgivelsessted=|side=265|utgivelsesår=1967}}</ref>

=== Fra turisme til industristed ===

==== Fabrikker og smelteverk ====
På begynnelsen av 1900-tallet ble det startet opp to fabrikker på Odda. På den ene ble det produsert [[cyanamid]], og på den andre ble det produsert [[karbid]].

I 1908 startet driften av den første fabrikken som skulle inngå i [[Odda Smelteverk]], en karbidfabrikk eid av et britisk selskap.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/endelig-fredning-i-odda-1.8343339|tittel=Endelig fredning i Odda|besøksdato=2024-02-19|dato=2012-10-02|fornavn=Charlotte Haarvik|etternavn=Sanden|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=På en pressekonferanse tirsdag ettermiddag gjorde Miljøverndepartementet det klart at deler av smelteverket i Odda forblir fredet. {{!}} Deler av smelteverket ble fredet av riksantikvaren i mars i fjor, og med det ble Odda Smelteverk igjen satt inn på verdensarvsøknaden. {{!}} Vedtaket omfattet fredning av blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinssiloen på importkaien. (---) Fabrikken ble bygget i 1908, og påbygget i 1930-årene.}}</ref> Et annet britisk selskap startet i [[1909]] opp produksjon av [[kalsiumcyanamid]] på samme område som den første fabrikken. Årsaken til at Odda var interessant for de utenlandske selskapene, var tilgangen på store mengder vannkraft samt isfrie havner. 

Begge fabrikkene gikk konkurs i 1921<ref name=":2" />, i forbindelse med den verdensomspennende økonomiske krisen som inntraff på begynnelsen av 1920-tallet. Konkursene førte til at tusen personer ble arbeidsledige. Begge fabrikkene startet opp igjen i 1924, med Odda Smelteverk A/S som ny eier. Dette driftsselskapet ble etablert av kraftselskapet [[Tyssefaldene]] og Hafslund/Meraker-gruppen. 

Cyanamidfabrikken ble påbygget i 1930-årene.<ref name=":8" /> 

På smelteverket ble den såkalte [[Oddaprosessen]] utviklet av sjefskjemiker [[Erling Johnson]] i 1927–1928; det er en [[Prosess (kjemisk)|kjemisk prosess]] basert på [[salpetersyre]] for industriell produksjon av tresidig [[kunstgjødsel]] med delkomponentene [[nitrogen]], [[fosfor]] og [[kalium]]. 

==== Fredningsvedtak og strid om verneverdighet ====
I 2011 vedtok [[Riksantikvaren]] å frede flere av smelteverkets bygninger og anlegg, og å inkludere smelteverket i den norske søknaden til [[UNESCO]] om [[Verdensarven|verdensarvstatus]] for norske industriminner.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/smelteverket-i-odda-fredet-igjen-1.7574100|tittel=Smelteverket i Odda fredet igjen|besøksdato=2024-02-19|dato=2011-03-31|fornavn=Helene Vassbotten|etternavn=Lervik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":8" /> I 2013 besluttet imidlertid Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det at jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. 

Eierne av smelteverkstomten protesterte mot fredningsvedtaket som ble fattet i 2011, men vedtaket ble stadfestet i 2012. Fredningen omfattet blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset (oppkalt etter den tyske oppfinneren [[Carl von Linde]]) og kalksteinssiloen på importkaien.<ref name=":8" /> Det har i årenes løp vært svært omstridt på Odda om hvorvidt smelteverkets bygg og anlegg bør bevares eller fjernes.<ref name=":8" /><ref name=":9" />

=== Bildegalleri ===
<gallery>
Fil:169 Odde i Hardanger - no-nb digifoto 20160304 00254 bldsa L KK0199.jpg|Fotografi med påskriften «Odde i Hardanger» og datering «Aug:18–23:86» {{Byline|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]] (august 1886)}}
Fil:266. Hardanger, Hotel Hardanger - NB bldsa AL0266.jpg|Hotel Hardanger, Odda, fotografert mellom 1880 og 1890. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. {{Byline|Axel Lindahl}}
Fil:Hotel Hardanger, Hardanger - NB MS G4 0072.jpg|Hotel Hardanger, Odda, fotografert mellom 1880 og 1898. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. {{Byline|Marthinius Skøien}}
Fil:Spisesal. Hotel Hardanger - NB MS G4 0069.jpg|Spisesalen på Hotel Hardanger, fotografert mellom 1880 og 1898. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. {{Byline|Marthinius Skøien}}
Fil:7262. Odda - Hardanger (13056811515).jpg|Bilde fra Odda i 1907; Agas Hotel og Hotel Hardanger sees midt i bildet, med kirken i midten. Bildet inngår i Nasjonalbibliotekets bildesamling. {{Byline|Marthinius Skøien}}
Fil:Ness6 055.jpg|Odda fotografert i 1950. Agas Hotel/Ritagården og Hotel Hardanger er de to store trebygningene midt i bildet. {{Byline|David Hunter}}
Fil:Odda 23. aug. 2017, h. 21.42.jpg|Bilde fra Odda i august 2017; det nåværende bygget til Hardanger Hotel er det rektangulære, røde bygget litt til høyre for midten av bildet. {{Byline|Gropl}}
</gallery>