Redigerer Numeriano Adriano (avsnitt)

== Frimurer ==
I februar [[1892]] ble Adriano [[Frimureri|frimurer]]. Frimureri har i noen land vært en radikal bevegelse i sterk opposisjon til landets myndigheter, og i disse tilfellene har valget om å gå inn i frimurerbevegelsen vært et valg om å bli opposisjonell. Spanias kong [[Ferdinand VII av Spania|Ferdinand VII]] avskydde frimurerbevegelsen, fordi den representerte en progressiv linje som stod i direkte motsetning til styresettet som det spanske monarkiet utøvet både i Spania og i koloniene.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.philippinemasonry.org/history-of-masonry-in-the-philippines.html|tittel=History of Masonry in the Philippines|besøksdato=2024-11-15|språk=en|verk=Philippine Center for Masonic Studies|sitat=During the early nineteenth century, Spain was ruled by King Ferdinand VII, whose hatred of Masonry was in view of the liberalism that the Fraternity espoused.  In Mexico and in Latin America, revolts were being led by Masons like Miguel Hidalgo (Mexico, 1810) and Simon Bolivar (liberator of South America).  {{!}}  The first official prohibition of Masonry that reached the Philippines was embodied in the Royal Letter Patent of January 19, 1812, issued in Cadiz by the Council of the Regency of Spain and the Indies, in behalf of the absent Ferdinand VII who was then a prisoner of the French.   {{!}}  In August 1824, in another Royal Letter Patent, Masonry was again peremptorily prohibited for the reason that – so said Ferdinand VII- “it was one of the main causes of revolution in Spain and in (Latin) America” (Kalaw 1920).}}</ref> Det ble derfor allerede på begynnelsen av 1800-tallet forbudt å engasjere seg i frimurerbevegelsen.<ref name=":1" /> 

Etter at Adriano hadde nådd opp til den 33. grad ble han stormester for losjen ''Balagtas'' i Sampaloc, Manila; Adriano var en av grunnleggerne av denne losjen<ref name=":0" />. Sammen med Ambrosio Flores startet Adriano ''Gran Concejo Regional'', den første landsomfattende organisasjon for filippinske frimurere.