Redigerer Numa Pompilius (avsnitt)

===Bakgrunn===
Ifølge romersk tradisjon hadde Romulus grunnlagt byen, og vært dens første konge. Ved hans bortgang var det ikke avklart hvem som skulle bli hans etterfølger og arvtaker, noe som førte til et maktvakuum.<ref>Iddeng, s. 47</ref> Senatorene løste først problemet ved å innføre et ''[[interregnum]]'', hvor de lot makten gå på rundgang seg imellom, helt til en konge kunne velges. Enigheten falt på at folket skulle utpeke en konge, som skulle godtas av senatet. Overraskende nok falt valget på [[sabinere]]n Numa Pompilius, fra sabinerbyen [[Cures]].<ref name="i48">Iddeng, s. 48</ref> Ifølge Plutark var Numa den yngste av Pompons fire sønner, og skal ha vært født på den dagen Roma tradisjonelt var antatt å ha blitt grunnlagt, 21. april 753 f.Kr. Han skal ha levd et sterkt disiplinert liv, og bannlyst all luksus fra sitt hjem. [[Titus Tatius]], sabinerkonge samt Romulus' kollega, skal ha giftet bort sin eneste datter Tatia til Numa. Etter tretten års ekteskap døde Tatia, noe som førte til at Numa trakk seg tilbake til landsbygda.<ref>Plutark: ''Numa Pompilius'' – [http://classics.mit.edu/Plutarch/numa_pom.html engelsk oversettelse hos The Internet Classics Archive]. Besøkt 23. mai 2016</ref> Ifølge tradisjonen skal han ha hatt [[nymfe]]n [[Egeria]] som rådgiver.<ref name="snl"/>

Pompilius, som verken var fra senatorstanden eller byen, var godt kjent for sin kunnskap, lærdom og gudfryktighet. En utbredt historie (blant annet formidlet av [[Cicero]] for å knytte den gresk-romerske tradisjon sammen<ref name="snl"/>) var at han hadde hatt selveste [[Pytagoras]], den greske filosof og matematiker, som læremester; dette er derimot ikke mulig da Pytagoras levde omtrent 150 år senere.<ref name="i48"/>