Redigerer Norsk oljeteknologisk utvikling (avsnitt)

== Condeep-plattformer ==
De nye gigantiske oljeplattformene i betong fikk navnet [[Condeep-plattform|Condeep]]. Dette var store bunnfaste plattformer med [[Chassis|understell]] av betong og dekk av stål, som stod på gigantiske [[søyle]]r festet til havbunnen. Søylene fungerte som lager for oljen. Betongplattformene var en ny måte å bygge oljeplattformer på som var utviklet i Norge. [[Norwegian Contractors]] begynte sommeren 1973 produksjonen av den første Condeep-plattformen for oljeselskapet Mobil. Norwegian Contractors ble en viktig leverandør i utviklingen av disse plattformene. [[Trollfeltet]] er et godt eksempel hvor man ser flere Condeep-plattformer. [[Troll A]], som er den siste produserte Condeep-plattformen ble klar i 1995'''.''' Condeep-plattformene ble et kjennetegn på Norge som oljenasjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dråper av svart gull. Statoil 1972-2002|etternavn=Lerøen|fornavn=Bjørn Vidar|utgiver=Statoil|år=2002|isbn=82-991255-4-5|utgivelsessted=|sider=31|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Statoil]], opprettet i 1972, ble en viktig bidragsyter til at betongteknologien fikk fotfeste i Nordsjøen. Statoil som var et ungt selskap ble opplært av utenlandske selskaper for å bygge opp nødvendig kompetanse om petroleumsvirksomheten. Statoil fikk senere en sentral rolle som operatør på flere av feltene med Condeep-plattformer. På feltet [[Statfjordfeltet|Statfjord]]        <nowiki/>ble det bygget tre plattformer av betong med [[Oljeraffineri|prosessanlegg]] på hver av dem. De store funnene av olje førte til diskusjoner om ilandføring av oljen. Et omfattende nettverk av rørledninger ble bygget på havbunnen, slik at man kunne frakte oljen fra plattformene til [[fastland]]et. Her fikk Statoil en viktig rolle og fikk 50 % av [[Aksjeselskap|aksjene]] i rørledningsselskapet [[Norpipe]] som skulle legge rørledningene fra Ekofiskfeltet.