Redigerer Norrønt (språk) (avsnitt)

== Skrift ==
Det norrøne språket ble først likt som [[urnordisk]] skrevet med [[runer]]. I Norden forekom tre forskjellige futharker. Det første var [[den eldre runerekken]], som også ble brukt i de øvrige germanske områdene; den bestod av 24 tegn. I [[vikingtiden]] ble denne erstattet av [[den yngre runerekken]], som hadde utviklet seg fra den eldre, men bare bestod av 16 tegn. Runeinnskriftene fra vikingtiden benytter nesten utelukkende denne futharken. Fra år [[1000]] finner man så spor etter en ny forandring av futhark, ved at man forsøkte å modifisere runene slik at de kunne uttrykke like mange lyder som [[det latinske alfabet]]et. Slik oppstod [[den yngste runerekken]], som hadde fortrengt den yngre alt på [[1200-tallet]]. Runenes betydning ble imidlertid stadig mindre, ettersom man tok i bruk det latinske alfabetet også til innskrifter. I Norge forsvant de ved slutten av [[1300-tallet]], på Island først etter [[reformasjonen]].

Det latinske alfabetet ble tatt i bruk både på Island og i Norge alt omkring 1050. Alfabetet måtte tilpasset det norrøne språkets behov. Derfor ble ''þ'' beholdt fra [[futhark]], ''y'' og senere ''ð'' ble lånt fra [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]; det ble benyttet latinske [[digraf]]er (''æ'', ''œ'') og modifisering av de latinske bokstavene ved «kvister» (&#281;, &#491;) og [[diakritisk tegn|aksenter]]. [[Ortografi]]en i håndskriftene er naturligvis svært uensartet, for det fantes aldri noen allment akseptert norrøn rettskrivning.