Redigerer Norrøn kolonisering av Amerika (avsnitt)

==Vinland og L'Anse aux Meadows==
{{Hoved|L'Anse aux Meadows}}

[[Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|350px|''[[Leiv Eriksson]] oppdager Amerika''<br /> [[Christian Krohg]] (1893).]]

Ifølge [[Islendingesaga|de islandske sagaene]] (Eirik Raudes saga<ref>{{cite web|url=http://sagadb.org/eiriks_saga_rauda.en|title=The Saga of Erik the Red|year=1880|author= J. Sephton,  (English, translation)|publisher=Icelandic Saga Database|accessdate=2010-08-11}}</ref> og [[Grønlendingenes saga]] — i tillegg til kapittel i [[Hauksbók]]a og [[Flatøybok]]a), begynte nordboerne å utforske havet vest for Grønland, kun få år etter at Grønlandsbosetningene ble etablert. I 985 ble handelsmannen [[Bjarni Herjólfsson]], som seilte sammen med en migrasjonsflåte fra Island til Grønland med 400-700 bosettere<ref name=ROBW/><ref name=NM2/>, samt 25 andre skip (hvorav 14 klarte reisen), blåst ut av kurs, og etter tre dagers seilas så han land til vest for flåten. Bjarni var kun interessert i å finne hans fars gård, men han beskrev sin reise til [[Leiv Eriksson]], som deretter utforsket området mer grundig, og etablerte en liten bosetning der femten år senere.<ref name=ROBW/>

Sagaene beskriver tre separate områder oppdaget under denne utforskningen:  [[Helluland]], som betyr «steinhelleland»; [[Markland]], «skogland», av særlig interesse for grønlenderne, da det fantes få trær på øya; og [[Vinland]] (som betyr «vinland», eller som foreslått av moderne lingvister «enge-land»), som fantes et sted syd for Markland. Det var i Vinland at bosetningen beskrevet i sagaen ble opprettet.

Tre av Eirik Raudes sønnen besøkte Nord-Amerika: hans sønner Leif og Thorvald, og deres søster (eller halvsøster) Freydis. Thorvald døde der.

===Leivs vinterleir===
[[Fil:Skálholt-Karte.png|thumb|350px|[[Skálholt#Skálholtkartet|Skálholtkartet]]]]
Ved å bruke rutene, landemerker, havstrømmer, steiner og vinder som Bjarni beskrev til han, seilte Leiv omtrent 1800 miles til Den nye verden med et mannskap på 35 i den samme [[knarr]]en som Bjarni hadde brukt. Han beskrev Helluland som «flatt og skogkledd, med brede hvite strender hvorenn de reiste, og en slak strandlinje.»<ref name=ROBW/> Leiv og andre hadde ønsket av hans far, Eirik Raude, skulle ledet ekspedisjonen; de klarte å overbevise han. Men da Eirik forsøkte å møte Leiv på reisen til de nye landene falt han av hesten, da hesten skled på våte steiner ved stranden. Han ble skadd og ble igjen.<ref name=ROBW/>

Leiv overvintret i 1001, mulig nær [[Cape Bauld]] på [[Newfoundland]]s nordspiss, hvor hans fosterfar [[Tyrkir]] fant han full på det sagaen beskriver som «vinbær». ''[[Viburnum edule]]'', [[stikkelsbær]] og [[tranebær]] vokste alle fritt i området. Det er forskjellige forklaringer på at Leiv tilsynelatende beskrev [[Gjæring (vin)|gjærede bær]] som «vin».

Leiv overvintret nok en vinter ved «Leifsbúðir» uten sammenstøt, og seilte tilbake til [[Brattahlið]] på Grønland for å utføre filialplikter for sin far.

===Thorvalds reise (1004)===
I 1004 seilte Leivs bror [[Thorvald Eiriksson]] med et mannskap på 30 til Newfoundland, og tilbrakte den påfølgende vinteren ved Leivs gamle leir. Samme vår angrep Thorvalg ni lokale innbyggere som sov under tre skinndekkede kanoer. Det niende offeret rømte og vendte snart tilbake til den norrøne leiren med en styrke. Thorval ble drept av en pil som klarte å trenge gjennom barrikaden. Selv om korte sammenstøt fulgte etter, ble de norrøne utforskerne en til vinter, før de reiste den påfølgende våren. Etter dette reiste en annen av Leivs brødre, Thorstein, til Den nye verden for å hente hans brors døde kropp, men han døde før han forlot Grønland.<ref name=ROBW/>

===Karlsefnis ekspedisjon (1009)===
I 1009 utstyrte [[Thorfinn Karlsefni]], også kjent som «Thorfinn den tapre», tre knarrer med buskap og 160 menn og kvinner<ref name="NM2">Oxenstierna, Eric; ''The Norsemen'' (1965), 320 pages, New York Graphic Soc.: ISBN 1-122-21631-9</ref> (selv om en annen kilde skriver at antallet bosettere var 250). Etter en hard vinter dro han sørover og landet ved «Straumfjord». Ham dro senere til ''Straumsöy'', mulig fordi strømmen var sterkere der. Et tegn på fredlige forhold mellom amerikanske urfolk og norrøne ses her. De to folkene byttehandlet pelser og [[østamerikansk gråekorn]]skinn mot melk og rødt tøy – noe urinnvånerne knyttet rundt hodet som et hodeplagg.

Det finnes motstridende fortellinger, men en beretning hevdet at en okse som tilhørte Karlsefni kom rasende ut av skogen, noe som skremte de innfødte slik at de løp til deres skinnbåter, og rodde vekk. De kom tilbake tre dager senere med en styrke. De innfødte brukte katapulter; de heiste «en stor sfære på en stang; den var mørkeblå i fargen» og omtrent størrelsen til en sauemage,<ref name="VS">{{Cite book
   |title=The Vinland Sagas
   |url=https://archive.org/details/vinlandsagasnors0000magn_i0a5
   |first1=Magnus
   |last1=Magnusson
   |first2=Hermann
   |last2=Palsson
   |publisher=Penguin Books
   |isbn=978-0-14-044154-3
   |year=1965
   |postscript=<!--None-->
}}</ref> som føk over de norrønes hoder, og lagde et stygt bråk.<ref name=VS/>

De norrøne trakk seg tilbake. Leiv Erikssons halvsøster [[Freydís Eiríksdóttir]] var med barn, og klarte ikke holde tritt med de tilbaketrekkende norrøne. Hun ropte ut til dem, og ba dem stoppe å løpe fra «så ynkelige krek», og la til at hvis hun hadde våpen kunne hun ha gjort det bedre selv. Freydís tok et sverd av en mann som var drept av indianerne. Hun trakk et bryst ut av hennes overdel, og slo den med sverdet; dette skremte de innfødte, så de flyktet.<ref name=VS/>