Redigerer Norman Iversen (avsnitt)

== Etterkrigstiden ==
I de første fredsårene var han en av få motstandsmenn som hadde vært sentrale på begge fløyer i motstandsbevegelsen, både i den kommunistledede sabotasjen og i den vestlig- og London-dominerte aktiviteten.<ref>Side 272, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> For innsatsen mottok han også hedersbevisning fra Supreme Commander, [[Dwight D. Eisenhower]].<ref>Side 360, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref>

Etter krig og adskillelse hadde Iversens første ekteskap blitt oppløst. I de første optimistiske etterkrigsårene stiftet han nå ny familie. I 1946 traff han Mona Schanche, som jobbet på NKPs kontor i Bergen. Året etter fikk de tvillingene Anna-Lisa og Monica. Men paret var ikke gift, og siden Iversen overnattet i kjærestens bolig ville huseieren hive henne ut. Hun gikk imidlertid til sak, og vant - på den tiden mot alle odds - i en sak som skapte presedens og ga samboende mer rettigheter. Retten la vekt på Iversens rett til samvær med barna.<ref>Side 361, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> Til slutt giftet også paret seg - med Asbjørn Sunde som forlover.<ref>Side 362, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref>

Faglig og politisk var småbarnsfar Iversen aktiv i Bergen de første etterkrigsårene, både i fagforening og i NKP. Han engasjerte seg spesielt for havnearbeiderne, der arbeidskårene på brygga var harde, ofte i overkant harde.<ref>Side 360, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> I partiet gikk han inn i Bergen-ledelsen, der han satt fra 1948 til 1952.<ref>{{Kilde www |url=http://www.abergen.no/saborg/iversen/ |tittel=Om Iversen på nettstedet abergen.no |besøksdato=2013-08-27 |arkiv-dato=2013-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131002024959/http://www.abergen.no/saborg/iversen/ |url-status=yes }}</ref>

Men de første fredsårenes optimisme varte ikke. [[Den kalde krigen]] reduserte NKP til et nesten betydningsløst parti. Overvåkningen av norske kommunister ble trappet opp, og nye [[Beredskapslovene|beredskapslover]] innført. Alt dette rammet Iversen hardt og brutalt. I et verbalt sammenstøt med [[Einar Gerhardsens andre regjering|Gerhardsen-regjeringen]]s justisminister [[O.C. Gundersen]] skal Iversen ha blitt fortalt at han i en gitt situasjon var blant de første som ville bli internert og skutt. Han var rasende og forbitret.<ref>Side 375-376, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> Overvåkingen av kommunistene ble etter hvert påtrengende. Tvillingene hans fikk egne mapper hos sikkerhetspolitiet tolv år gamle - etter en reise til en sommerleir i Russland.<ref>Side 414, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> 

Iversens ekteskap endte etter åtte års  samliv. I 1964 havnet han selv på sanatorium. I august tok han sitt eget liv.<ref>Side 421, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref>