Redigerer Norgesveldet (avsnitt)

== Øyene i [[Vesterhavet]] ==
* [[Shetland]] (''Hjaltland''): norske vikinger kom fra [[700-tallet]] til dette øyriket, og gjorde seg til herre over dem før 900. Shetland inngikk før [[1195]] i jarledømmet Orknøyene. Etter [[slaget ved Florvåg]] ble Shetland i [[1195]] direkte underlagt Norges konge.
[[Fil:Domkirka statuer 37.jpg|thumb|Magnus Orknøyjarl, statue på vestfronten av Nidarosdomen.]]
* På [[Orknøyene]] (''Orkneyar'') begynte nordmennene å slå seg ned rundt år [[800]]. Orknøyene var jarledømme fra Harald Hårfagres tid, ca. [[875]], og i vekslende grad underlagt den norske kongen.
Norges overherredømme over Shetland og Orknøyene ble bekreftet ved [[Perth-traktaten|traktaten i Perth]] i 1266, og forblir norske i unionen med Danmark fra [[1380]]. Kong [[Christian I]] pantsatte imidlertid disse øygruppene til den skotske konge som medgift for sin datter [[Margrete]] i [[1468]] og [[1469]]. I [[1472]] kom øyene under erkebiskopen i [[St. Andrews]]. De dansk-norske konger prøvde senere å løse inn pantet, men dette ble ikke akseptert av skottene - så denne delen av Norgesveldet ble tapt.
* [[Hebridene]] (''Suðreyar'') ble fra [[700-tallet]] hjemsøkt av norske vikinger, på [[800-tallet]] slo mange nordmenn seg til der. Området ble underlagt kongsmakten på 1100-tallet. 
* [[Man]] i Irskesjøen, ble i vikingtiden regnet til Hebridene, og alt fra midten av 800-tallet hadde norske vikinger bosatt seg der. Anerkjente skatteplikt til den norske kongen i [[1152]].
Skotske og norske konger lå i strid om øyene rundt [[Skottland]] på 1200-tallet, og Man og Hebridene ble avstått til den skotske kongen ved traktaten i Perth i 1266. Øyene ble formelt oppgitt av danskekongen Christian I.

* [[Færøyene]], underlagt Norges konge i [[1035]].
* [[Grønland]], underlagt Norges konge i [[1261]].
* [[Island]], underlagt Norges konge i [[1262]].

De norske koloniene Færøyene, Island og Grønland går i [[1397]] sammen med Norge inn i [[Kalmarunionen]]. Etterhvert ble den danske kongemakten dominerende i unionen, også i egenskap av å være markgrevskap i det [[tysk-romerske riket]].

Kirkelig lå alle fem bispedømmer (Færøyene, Island, Grønland, Orknøyene med Shetland og Man med Hebridene) fra [[1153]] under erkebiskopen i Nidaros.