Redigerer Norges politiske system (avsnitt)

== Maktfordelingsprinsippet og det parlamentariske system==
Grunnlovsfedrene som i 1814 vedtok den norske Grunnloven, hentet inspirasjon fra [[Charles Montesquieu|Montesquieus]] lære om [[maktfordelingsprinsippet|maktens tredeling og maktbalanse mellom disse]]. Prinsippet har til hensikt å hindre maktmisbruk ved å holde adskilt hvilke organer som vedtar lover, og som tolker dem; samt hvilket organ som vedtar skatter og hvilke som anvender statens midler. Ut fra maktfordelingsprinsippet og dessuten ønsket om å sikre en effektiv personlig kongemakt, var Grunnloven utformet slik at Stortinget etter 1814 ikke skulle ha noen innflytelse på regjeringens sammensetning. Det opprinnelige maktfordelingsprinsippet ble brutt i [[1884]], da en ny [[statsskikk]] ble innført i form av [[parlamentarisme]]n, noe som innebar at regjeringen ikke kunne sitte dersom den hadde et flertall av stortingsrepresentantene mot seg.

=== Utøvende makt === 
[[Fil:Norsk olje og gass - Jonas Gahr Støre (cropped).jpg|mini|[[Jonas Gahr Støre]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) har siden 14. oktober 2021 vært [[Norges statsminister]] og dermed leder for den utøvende makt.]]

Siden [[stortingsvalget 2021]] har Norge hatt en regjering ledet av [[Jonas Gahr Støre]]. [[Jonas Gahr Støres regjering]] er en koalisjonsregjering bestående av [[Arbeiderpartiet]] og [[Senterpartiet]].

==== Statsråd og regjering ====
{{utdypende artikkel|Norges regjering|seogså=Liste over Norges regjeringer}}
Kongen er Norges formelle statsoverhode, og etter Grunnloven er det Kongen i statsråd (Kongens råd) som er Norges utøvende makt. Grunnloven § 12 sier at «Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere»<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/1814-05-17/%C2%A712|tittel=Kongeriket Noregs Grunnlov - B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege familien og om religionen - Lovdata|besøksdato=2017-05-07|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref>, og videre at dette rådet skal «bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer». I dagligtalen brukes gjerne uttrykket [[Norges regjering|Regjeringen]] om statsrådet.

Selv om lovverket ofte tillegger myndighet til Kongen, er det regjeringen som står for det praktiske arbeidet; dette gjelder blant annet arbeidet med lovforslag, budsjett, ansettelser og lignende. Derfor sier man at regjeringen er ''utøver av den myndighet som Grunnlov eller lov legger til Kongen'', selv om det formelt sett er Kongen som treffer vedtak.<ref name="Departementet og Regjeringen" />

Normalt møtes regjeringen og regenten til formelt statsråd hver fredag klokken 11. Dette møtet kalles «[[Kongen i statsråd]]», og et vedtak fra møtet betegnes [[kongelig resolusjon]] (eller kronprinsregentens resolusjon dersom Kongen har overlatt rikets styre til kronprinsen). Minst halvparten av statsrådene må være til stede for at beslutningsdyktig statsråd skal kunne holdes. Alle vedtak anmerkes i en protokoll, som normalt blir offentliggjort dersom de ikke inneholder ting som må hemmeligholdes av diplomatiske eller militære grunner. Grunnloven § 75 krever også at [[Stortinget]] skal «lade sig forelægge Statsraadets Protokoller», og på slutten av hver [[stortingssesjon]] (i praksis hver sommer) blir protokollen gjennomgått av [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]].<ref name="Departementet og Regjeringen" />

Regjeringen møtes normalt også én gang i uken til regjeringskonferanse på Statsministerens kontor, vanligvis på torsdager. Under regjeringskonferansen holdes forberedende statsråd, der regjeringen seg imellom blir enig om saker før de formelt vedtas i statsråd. Drøftingene foregår på grunnlag av dokumenter kalt r-notater, som ansvarlig statsråd legger frem for resten av regjeringen. Under regjeringskonferansen drøftes også ofte overordnet policy og prinsipielle spørsmål om regjeringens politiske plattform, så vel som regjeringen og statsrådenes strategier for opptredener overfor Stortinget og media.<ref name="Departementet og Regjeringen" /><ref name="Regjeringskonferanse" />

==== Statsråder ====
[[Fil:Jens Stoltenbergs 2nd Cabinet.jpg|thumb|[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kommer ut på Slottsplassen, 2005.]]
Regjeringens (statsrådets) medlemmer kalles formelt for ''statsråder''. I dagligtalen brukes også «minister», gjerne med fagområdet tilføyet slik som i «[[Liste over Norges justisministre|justisministeren]]» eller «[[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsministeren]]». [[Liste over Norges statsministre|Statsministeren]] og [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksministeren]] står i en særstilling, og omtales formelt sett ikke som statsråder.

En statsråd er normalt sjef for et departement. Noen statsråder blir imidlertid utnevnt uten at hen blir sjef for noe departement, dette kalles en ''konsultativ statsråd'' (tidligere også kjent som ''statsråd uten portefølje''). Et eksempel på en slik var [[Vidar Helgesen]], som fra 2013 til 2015 var statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for [[EØS]]-saker og Norges forhold til [[Den europeiske union|EU]].

En statsråd har både et konstitusjonelt og et parlamentarisk ansvar. Det konstitusjonelle ansvar følger av Grunnloven § 30, der det står at dersom en statsråd finner at en beslutning er i strid med statsformen eller lovverket har han «Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen». Brudd på dette kan føre til at Stortinget reiser [[Riksrett (Norge)|riksrett]] mot statsråden. Statsrådens parlamentariske ansvar innebærer at vedkommende må gå av dersom han (eller regjeringen samlet) ikke lenger har Stortingets tillit. Sistnevnte prinsipp ble formalisert så sent som i 2007, selv om det hadde vært sedvane helt siden 1884.<ref name="Departementet" /><ref name="Parlamentarismen på plass" />

[[Jonas Gahr Støres regjering]] består av statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og 18 statsråder.

==== Departementer ====
{{se også|Liste over norske departementer}}
[[Fil:Regjeringskvartalet Y-blokka.jpg|thumb|De fleste departementene holder til i [[Regjeringskvartalet]] på [[Hammersborg]]. [[Y-blokken]] på bildet ble revet i 2020.]]
Den utøvende makten i Norge administreres av 15 departementer (i tillegg til [[Statsministerens kontor]]). Departementene har ansvaret for å forberede saker som skal behandles i regjeringskonferanse eller statsråd. De kan også utøve selvstendig myndighet slik som ved å gi forskrifter og treffe enkeltvedtak, og skal også planlegge, instruere og kontrollere underordnede forvaltningsorganers virksomhet. Departementenes arbeidsområder kan dermed grovt sett deles inn i ''politiske saker'' og ''administrative saker''.<ref name="Departementet" />

Hvert departement ledes av en statsråd. Under denne kommer det en eller flere [[Statssekretær (Norge)|statssekretærer]], som på samme måte som statsråden er politisk utnevnt. Den øverste faste embedsmann i departementet er [[departementsråd]]en, som er direkte underlagt statsråden. Statsråden har også én eller to [[politisk rådgiver|politiske rådgivere]], som assisterer i utformingen og koordineringen av politiske initiativer.

=== Lovgivende og bevilgende makt === 
{{utdypende artikkel|Stortinget|seogså=Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025}}
[[Fil:Stortingsbygningen.jpg|thumb|[[Stortinget]] er Norges parlament og lovgivende makt.]]
Stortinget er Norges [[parlament]] og vedtar dermed budsjett, [[Rettsregel|lover]] og planer og retningslinjer for statens virksomhet og virkeområde. Stortinget har myndighet til å vedta skatter og avgifter, og vedtar årlig [[statsbudsjettet]] som fastsetter hvordan regjeringen kan bruke pengene. Ifølge statsskikken skal Stortinget unngå å blande seg inn i enkeltsaker, men heller gi generelle instrukser til regjeringen i form av lover og budsjettbevilgninger.<ref>Grundigste drøfting av i hvilken grad Stortinget kan blande seg inn i enkeltsaker er [[Fredrik Sejersted|Fredrik Sejersteds]] avhandling ''Kontroll og konstitusjon : statsrettslige studier av Stortingets kontrollvirksomhet'' 2002 ISBN 82-02-19892-5</ref> Stortinget har 169 [[Stortingsrepresentanter|representanter]] som velges for fire år av gangen og fordeles på 13 komiteer. Stortinget hadde inntil 2009 formelt sett to kamre – [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] – men var likevel for alle praktiske formål et [[ettkammersystem]]. Fra og med 2009 har Stortinget også formelt kun ett kammer.

Stortinget har pr. 2021 rødgrønt flertall og har i perioden [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|2021–2025]] representanter fra totalt ni partier. [[Stortingspresident]] er [[Masud Gharahkhani]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]).

===Dømmende myndighet=== 
{{Utdypende artikkel|Norges domstoler}} 
Domstolene fastsetter hvordan lover og [[forskrift]]er skal tolkes. Domstolene kan prøve om Regjeringens vedtak er i samsvar med loven. Dessuten kan [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] prøve om Stortingets lovgivning er i samsvar med Grunnloven.<ref>Debatten om hvorvidt Høyesterett kan overprøve Stortingets lover, regnes av mange{{Hvem}} som avsluttet ved utgivelsen av [[Rune Slagstad]] ''Rett og politikk : et liberalt tema med variasjoner'' 1987 ISBN 82-00-07470-6</ref> Norge har tre rettsinstanser: [[tingretten]], [[lagmannsrett]]en og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]].
Jurister er motvillige mot å regne domstolene som en del av Norges ''politiske'' system, mens samfunnsvitere ofte er tilbøyelige til å mene at politisk syn kan ha innflytelse på dommernes avgjørelse, eller at dommene kan få innflytelse på politikken.<ref>Om dissenser i Høyesterett kan tolkes som ideologiske skiller i Høyesterett, se artikkelen ''Revealed preferences of Norwegian supreme court justices'' Eric N. Waltenburg, Gunnar Grendstad, William R. Shaffer i [[Tidsskrift for Rettsvitenskap]] 01/2010</ref>

De siste tiår har norske politiske myndigheter i stadig større grad blitt bundet til folkerettslige forpliktelser om å følge avgjørelser fra internasjonale domstoler som [[Den europeiske menneskerettsdomstol]], [[EFTAs overvåkningsorgan|ESA-domstolen]], [[EU-domstolen]] og [[WTO]]. Dette har internasjonalisert norsk rett, og legger sterke føringer for hvilke avgjørelser politiske myndigheter kan fatte uten å havne i rettstvist om internasjonale regler. 
<!-- 
Høyesterett er Norges øverste domstol som fastsatt av Grunnloven §88. Det betyr at dens avgjørelser er endelige, og at man ikke kan anke saker videre til noen annen norsk domstol. Høyesterett har 19 dommere og ledes av Høyesterettsjustitiarius. I de fleste saker har Høyesterett 5 dommere, men visse saker kan i gitte tillfeller behandles av 10 dommere eller i plenum med alle Høyesterettsdommere i spesielt viktige spørsmål. -->