Redigerer Norges navn (avsnitt)

===De eldste formene===
[[Fil:Jelling Runestone-1 KIF 3563.jpg|thumb|Den store [[Jellingesteinen]] med den eldste nordiske skriftlige kilden til navnet.]]
De eldste kjente formene på navnet finnes i utenlandske håndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen ''Nortuagia''.<ref name="Norge 1980">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 9.</ref>  I [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning på gammelengelsk til kong [[Alfred av England|Alfred]] fra ca. 880 brukes formen ''Norðweg'' (sammen med ''norðmanna land'', nordmennenes land). I noen franske og danske tekster på latin fra 900-tallet finnes i skrivemåter som ''Nortwegia'', ''Northwegia'', ved siden av ''Norwegia'' / ''Noruegia'', som etter hvert ble enerådende på latin. Den eldste nordiske formen er ''Nuruiak'' ([[akkusativ]], representerer trolig uttalen ''Norwæg'' med de knappe uttrykksmidlene runerekka på den tiden hadde), på en av de danske [[Jellingsteinene]] fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden på norsk jord er [[Kulisteinen]]s ''inuriki'' ([[dativ]], representerer trolig uttalen ''í Noregi''). Formen ''Norveg(h)r'', med ''v'', er kjent i [[norrøn]]e skaldedikt overført muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra høymiddelalderen – da særlig i islandske tekster, men også i norske, siste gang i et brev fra Ås i Follo så seint som i 1357.<ref name="ReferenceA">Hægstad, Marius, 1908: "Nokre ord um namnet paa landet vaart". Norvegia. Tidsskrift for det norske Folks Maal og Minder 2. 1-7.</ref> 
[[Fil:Grensen mellom Norge og Sverige, Karin Beate Nosterud.jpg|thumb|Grensen ved [[Svinesund]] med kongerikenes navn malt på asfalten.]]
I islandske og norske middelalderhåndskrifter finnes formene ''Norveg(h)r'' og ''Noreg(h)r''. Siste ledd i navnet er ordet ''vegr'', som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet: ''Norway'', ''Norwegen'' og ''Norvege''. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer (også med tre stavelser) blant annet Noreges, Noreghis, Noræghis, Norighis, Noreghzs, Norrex og Noric. Formen ''Norig'' har trolig utviklet seg tidlig i norske dialekter. Etter reformasjonen er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig; Nore og Noris forekommer sjeldnere i skrift. På 1600-tallet blir Norge dominerende, Norrige eller Norige brukes sjeldnere. Ifølge [[Didrik Arup Seip|Didrik A. Seip]] ble «rg» i skrift uttalt «rj». Formen ''Norikis'' kjent fra 1336 kan være en assoiasjon til ''Svíaríki'' (Sverige). Om tolkingen av første ledd har det vært faglig diskusjon.<ref name="Norge 1980"/><ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Seip, Didrik Arup  | utgivelsesår = 1923 | tittel = Norge: om navnet på vårt land fra de eldste tider av | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steenske forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121300018 | side = }}</ref>